Debatt
Svar til Engasjerte Arkitekters Landsforbund
Ingerid Helsing Almaas, redaktør i Byggekunst
23. november 2006
Engasjerte Arkitekters Landsforbund stiller i innlegget "Er dette virkelig det ypperste?" på arkitektnytt.no 14. november en del spørsmål til utvalget av prosjekter i utstillingen "Norsk samtidsarkitektur 2000-2005", som Byggekunst 06/2006 er katalog for. I "Åpent brev til Byggekunst" på arkitektnytt.no 13. november stiller formann i TAF, Trude Often Sveen, tilsvarende, om enn mer kortfattede spørsmål.
Det er kanskje ikke så unaturlig at reaksjonene rettes mot Byggekunst, ettersom katalognummeret er det første møtet med utstillingen for mange.
Utstillingen er imidlertid produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og Byggekunst har forholdt seg til det forarbeidet og det etterarbeidet - for eksempel inndelingen av prosjektene i ulike kategorier - som Nasjonalmuseet har gjort. Samarbeidet med Byggekunst dreier seg kun om produksjonen av katalognummeret, og selv om dette har gitt Byggekunsts redaktør en plass i utstillingsjuryen, vil jeg for å unngå videre sammenblanding overlate til de andre jurymedlemmene eventuelt å besvare videre spørsmål til juryen. Innlegget "Åpent brev til Byggekunst" anser jeg dermed egentlig som et "Åpent brev til Nasjonalmuseet".
Ulf Grønvold har i sitt innlegg "Om rettferdighet, rettigheter og det formålstjenlige" på arkitektur.no 17. november gitt noen kommentarer til spørsmålet om kriterier, som er det første spørsmålet Engasjerte Arkitekters Landsforbund reiser. Når det gjelder spørsmålet om grunnlaget for utstillingsjuryens arbeid og forhåndsutvalget av prosjekter, samt grunnlaget for geografisk fordeling, er det også Nasjonalmuseet som er adresse for det.
Det stilles imidlertid også noen spørsmål til utvelgelsen av prosjekter til Byggekunst, som det er naturlig at jeg som ansvarlig redaktør svarer på.
Det er naturligvis ikke de som skriker høyest som får prosjektene sine presentert i tidsskriftet. Redaksjonens to - dvs. strengt tatt 1,6 - arkitektfaglige medarbeidere, som inkluderer redaktøren, gjør sitt beste for å holde seg oppdatert på det som tegnes og bygges her i landet, og vi forsøker å tegne et langsiktig bilde som både dokumenterer høydepunktene og gir et inntrykk av bredden i norsk arkitektur. Redaksjonen har støtte fra et fagråd på fire personer som møtes 2-3 ganger i året for å kommentere og evt. korrigere prosjektutvalget, og et redaksjonsråd på ni personer som møtes en gang i året og skal være en resonanskasse for tidsskriftets overordnede retning.
Foreløpig har jeg vært redaktør i tre år. Ettersom vi ikke har plass til mer enn maksimalt gjennomsnittlig 8-10 prosjekter i hvert nummer av Byggekunst, dvs. ca. 80 store og små prosjekter i løpet av et år, er det viktig for meg å understreke langsiktigheten i dokumentasjonsarbeidet - at det over tid tegner seg et noenlunde riktig bilde av det som bygges her i landet, både når det gjelder byggeoppgaver og spekteret av arkitektoniske løsninger.
Kanskje får vi ikke med for eksempel alle de utmerkede skolebyggene som bygges, og kanskje blir det dermed slik at noen bygg må finne seg i å være "representert" ved et tilsvarende bygg av en annen arkitekt. Jeg forstår naturligvis at dette kan være vanskelig for enkelte å svelge, men det er ikke mulig for Byggekunst å dokumentere alt som bygges, kanskje ikke engang alt det beste som bygges, når byggeaktiviteten er så stor som den er for øyeblikket.
Redaksjonen forsøker som sagt etter beste evne å holde seg oppdatert, men vårt kontaktnett kunne helt klart være bedre, ikke minst utenfor Oslo. Tiden strekker ikke til til noen særlig utstrakt reisevirksomhet. Nettopp derfor er vi avhengige av at arkitekter som mener de har gjort noe som fortjener oppmerksomhet, eller som har merket seg mer beskjedne kollegers arbeid som de mener fortjener oppmerksomhet, tar kontakt med redaksjonen og tipser oss.
Spesielt er redaksjonen interessert i prosjekter som aktualiserer nye faglige diskusjoner eller spiller videre på de diskusjonene som har oppstått i Byggekunst. Dette skjer da også med jevne mellomrom. Det er klart at våre valg påvirkes av det vi får øye på, og fagrådet ble opprettet for ett og et halvt års tid siden nettopp for å fungere som et korreks dersom redaksjonen skulle bli for ensporet i sine valg av prosjekter. Det står enhver fritt å kontakte redaksjonen, fagrådet eller redaksjonsrådet dersom det er bygg eller prosjekter man mener er blitt oversett.
Utstillingen er imidlertid produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og Byggekunst har forholdt seg til det forarbeidet og det etterarbeidet - for eksempel inndelingen av prosjektene i ulike kategorier - som Nasjonalmuseet har gjort. Samarbeidet med Byggekunst dreier seg kun om produksjonen av katalognummeret, og selv om dette har gitt Byggekunsts redaktør en plass i utstillingsjuryen, vil jeg for å unngå videre sammenblanding overlate til de andre jurymedlemmene eventuelt å besvare videre spørsmål til juryen. Innlegget "Åpent brev til Byggekunst" anser jeg dermed egentlig som et "Åpent brev til Nasjonalmuseet".
Ulf Grønvold har i sitt innlegg "Om rettferdighet, rettigheter og det formålstjenlige" på arkitektur.no 17. november gitt noen kommentarer til spørsmålet om kriterier, som er det første spørsmålet Engasjerte Arkitekters Landsforbund reiser. Når det gjelder spørsmålet om grunnlaget for utstillingsjuryens arbeid og forhåndsutvalget av prosjekter, samt grunnlaget for geografisk fordeling, er det også Nasjonalmuseet som er adresse for det.
Det stilles imidlertid også noen spørsmål til utvelgelsen av prosjekter til Byggekunst, som det er naturlig at jeg som ansvarlig redaktør svarer på.
Det er naturligvis ikke de som skriker høyest som får prosjektene sine presentert i tidsskriftet. Redaksjonens to - dvs. strengt tatt 1,6 - arkitektfaglige medarbeidere, som inkluderer redaktøren, gjør sitt beste for å holde seg oppdatert på det som tegnes og bygges her i landet, og vi forsøker å tegne et langsiktig bilde som både dokumenterer høydepunktene og gir et inntrykk av bredden i norsk arkitektur. Redaksjonen har støtte fra et fagråd på fire personer som møtes 2-3 ganger i året for å kommentere og evt. korrigere prosjektutvalget, og et redaksjonsråd på ni personer som møtes en gang i året og skal være en resonanskasse for tidsskriftets overordnede retning.
Foreløpig har jeg vært redaktør i tre år. Ettersom vi ikke har plass til mer enn maksimalt gjennomsnittlig 8-10 prosjekter i hvert nummer av Byggekunst, dvs. ca. 80 store og små prosjekter i løpet av et år, er det viktig for meg å understreke langsiktigheten i dokumentasjonsarbeidet - at det over tid tegner seg et noenlunde riktig bilde av det som bygges her i landet, både når det gjelder byggeoppgaver og spekteret av arkitektoniske løsninger.
Kanskje får vi ikke med for eksempel alle de utmerkede skolebyggene som bygges, og kanskje blir det dermed slik at noen bygg må finne seg i å være "representert" ved et tilsvarende bygg av en annen arkitekt. Jeg forstår naturligvis at dette kan være vanskelig for enkelte å svelge, men det er ikke mulig for Byggekunst å dokumentere alt som bygges, kanskje ikke engang alt det beste som bygges, når byggeaktiviteten er så stor som den er for øyeblikket.
Redaksjonen forsøker som sagt etter beste evne å holde seg oppdatert, men vårt kontaktnett kunne helt klart være bedre, ikke minst utenfor Oslo. Tiden strekker ikke til til noen særlig utstrakt reisevirksomhet. Nettopp derfor er vi avhengige av at arkitekter som mener de har gjort noe som fortjener oppmerksomhet, eller som har merket seg mer beskjedne kollegers arbeid som de mener fortjener oppmerksomhet, tar kontakt med redaksjonen og tipser oss.
Spesielt er redaksjonen interessert i prosjekter som aktualiserer nye faglige diskusjoner eller spiller videre på de diskusjonene som har oppstått i Byggekunst. Dette skjer da også med jevne mellomrom. Det er klart at våre valg påvirkes av det vi får øye på, og fagrådet ble opprettet for ett og et halvt års tid siden nettopp for å fungere som et korreks dersom redaksjonen skulle bli for ensporet i sine valg av prosjekter. Det står enhver fritt å kontakte redaksjonen, fagrådet eller redaksjonsrådet dersom det er bygg eller prosjekter man mener er blitt oversett.