Svar til Brochmann og Løkken
Begge unnlater å respondere på det som konkret adresseres i artikkelen min, skriver Harald N. Røstvik i sin reaksjon på tilsvarene fra presidenten i NAL og redaktøren i Arkitektur N.
Jeg forsøkte i sist utgave av Arkitektnytt å trekke i gang en diskusjon om hva Arkitektur N bruker sine sider til i disse klimatider. For at debatten ikke skulle bli for generell, brukte jeg et eksempel: en stor enebolig for to personer på 171 m2 per person, nesten tre ganger boligarealsnittet i Norge, tegnet av Helen & Hard. Jeg stilte spørsmålstegn ved relevansen av å gi et ti-siders oppslag til dette, det motsatte av «degrowth», kompakte boliger og klima som i dag ellers er høyt på agendaen – også på Arkitekturdagen 2019.
I stedet for at redaktør Gaute Brochmann adresserer mitt konkrete spørsmål om redaksjonell prioritet, skriver han: «rent faktisk er innlegget fullt av feil», men «jeg opplever det forfriskende at én enkelt anmeldelse av et hus tegnet av et av våre mest fremtredende kontorer kan frembringe en slik forargelse. Men synes nok det er litt synd om vi dermed skal miste gangsynet fullstendig». Videre lover han at «2020 skal bli et år med bærekraft som overordnet tema for alle utgaver».
Det er synd at Brochmann unnlater å respondere på hva jeg faktisk skriver. I stedet forvirret han debatten ved å tillegge meg meninger og holdninger jeg ikke har uttrykt:
- Han skriver at artikkelen min er full av feil, uten at han påpeker en eneste en. Det er god gammeldags, klassisk hersketeknikk fra redaktøren.
- Han uttrykker at jeg er forarget over prosjektet og kan ha mistet gangsynet. Jeg er slett ikke forarget og jeg ser godt.
- I stedet for å svare parerer han med at neste år skal Arkitektur N bli så mye bedre på bærekraft. Da er vi vel enige om at Arkitektur N har et forbedringspotensiale, er svært sent ute, men bare vent på 2020, da så?
NAL-president Gisle Løkken bruker også Brochmann-metoden; han responderer heller ikke på det som faktisk konkret adresseres i artikkelen min. I stedet møtes kritikken med generelle fraser og han løper i tospann med Brochmann. Han mener at akademikere som meg må «hjelpe NAL med å påvirke».
Er han fullstendig historieløs? Presidenten burde vite at det knapt finnes en eneste arkitekt MNAL i dette landet som har jobbet så lenge, så mye gratis og så målrettet som meg for å fremme bærekraft i Norge og internasjonalt og alltid med MNAL-logoen på i alle disse tiårene. Det er ganske sterkt når presidenten i en organisasjon jeg har betalt medlemskap i i 40 år beskriver mitt konkrete innlegg som «tullete og vanskelig å respondere på». Han degraderer min kritikk til noe som bare kommer fra en med akademisk økonomisk sikkerhetsnett. Han skriver at det er enkelt å være «moralsk opphøyet når man har en trygg akademisk posisjon».
Dette er også gammeldags hersketeknikk. Har han glemt at han også er president for alle de arkitekter MNAL som hver dag går til sitt akademiske arbeidssted for å utdanne morgendagens arkitekter og planleggere? Hva er galt med å ha en fast arbeidsplass? Har han det ikke selv? Får han ikke lønn som president i NAL? Ifølge NAL får han faktisk kr 525.000 for sin 50% stilling pluss to-tre Tromsø-Oslo reiser i måneden i tre år. I sitt eget firma 70 o N Arkitekter AS tok han, ifølge proff.no, i 2018 ut kr 684.000 i lederlønn. Det er vel et ganske bra økonomisk sikkerhetsnett dét og?
Det presidenten og redaktøren dessverre oppnår med sine unnvikende og spydige svar, er å drepe en gryende debatt basert på konkrete eksempler. Man skjønner jo plutselig hvorfor arkitekter flest ikke debatterer offentlig.
Jeg er en voksen mann og tåler dette, men det må jo skremme ungdommen fra å ta ordet når de ser hvordan NAL-makta slår hardt ned på de som fremmer motforestillinger – eller rabulister, som er merkelappen redaktør Brochmann klistret på meg.
Jeg synes for øvrig at rabulist er en hederstittel å foretrekke, fremfor å være del av en tilsynelatende klam NAL-konsensuskultur som presidenten og redaktøren med sine tekster plasserer seg selv i.