Arkitektnytt

Torget i Trondheim har fått landskapsarkitekturpris for godt byrom med en varig utforming som kan stå seg i et 100-årsperspektiv, skriver juryen. Uforståelig, pinlig, diskriminerende og stryk til eksamen i universell utforming, synes jeg, som i 20 år har arbeidet med temaet universell utforming.

I plan- og bygningsloven og i forskriften TEK 17 er det klare, entydige pålegg om universell utforming for uteareal for allmennheten. Uten enhver tvil må Torget være universelt utformet etter kravene i lov- og regelverket.

Jeg går ikke mer detaljert inn på kategorien rullestolbrukere, da stigningsforholdet i den flate Midtbyen og  kravet om bredder i gater og veiter er lett å oppfylle. Verre er det med kravet om universell utforming for blinde og svaksynte. Og de er det  mange av, svært mange.

Så godt som alle over 70 år har grå stær, og utgjør nasjonalt rundt 500 000 personer, og aldersrelatert normal synssvekkelse angår så godt som alle over 60 år, og  tilsvarer 950.000 personer. I tillegg kommer alle yngre personer med ulike grader og former for blindhet og synsnedsettelser. En undersøkelse i regi av Blindeforbundet i 2008 viste at 1,2 millioner uhell pr. år som er relatert til det bygde miljø, bl.a. med 40 000 bruddskader, 160 000 skader knyttet til umerkede glassflater og 685 000 skader relatert til trapper. Med andre ord en meget stor andel av befolkningen. Svært mange av disse er synshemmede.

Jeg har i mange år proklamert at jeg er prinsipielt imot ledelinjer for blinde og svaksynte – som ikke fungerer. Men på to områder er det viktig med ledelinjer: der hvor det fare for uhell og ulykker som ved trafikk-terminaler/holdeplasser, og for å finne vegen over store åpne plasser. Og det er nettopp en stor åpen plass det nye torget i Trondheim er.

Ledelinje med tilstrekkelige kontraster, taktil merking av farer og retningsendring er totalt fraværende. Støpejernrister med god kontrast med klar retning ender i ingenting, eller går rett inn i faste sittebenker. Det er tilløp til noe som kunne være ledelinjer, selv om kontrastene er altfor svake, og ender ofte meningsløst i gatemøblering, noe som er meget farlig. Er par tre rader med gatestein, riktignok uten tilstrekkelig kontrast og rettet mot inngangen til Trondheim Torg, ender brått 10-12 meter fra inngangen.

Spesielt kaotiske og farlige forhold oppstår for blinde og svaksynte når det f.eks. arrangeres Bondens marked. Da er det lett å trå feil, eller å bli  fanget i «en snare» av røde og hvite plastbånd. I  utformingen av torget synes temaet universell utforming for blinde og svaksynte å være totalt oversett. Dette er kort og godt stryk til eksamen i universell utforming for blinde og svaksynte!

En tekstilkunstner, Edith Lundebrekke, fikk oppdraget med å designe gulvet med selburosa og trønderåkleet som motiv for å utforme torget! Det er et langt sprang fra et selbuvott-mønster  til et stort historisk bytorg. Det synes som at begrepet universell utforming for synshemmede  har vært helt fraværende. Men det må da være ansvarlige for prosjektering og utførelse etter plan- og bygningsloven som ikke her har gjort jobben sin. Og hva med bestiller-kompetansen i Trondheim kommune for et så stort og viktig prosjekt? En ting er at det «nye torget» er uprofesjonelt og diskriminerende utformet, slik det framstår i dag. Et annet forhold er krav til universell  utforming som ikke er oppfylt, slik det er pålagt for uteareal

 Sigmund Asmervik, arkitekt MNAL og professor emeritus