Arkitektnytt

Arne Gamst skriver at Oslos småhusplan er til besvær. Sett fra vår side i Plan- og bygningsetaten, er snarere småhusområdene til begjær for både utbyggere, tomteeiere og boligkjøpere.

Derfor er småhusplanen også en av Oslos mest diskuterte planer. Noen mener at den er et frislipp for utbyggere, mens andre mener, i likhet med Gamst, at planen er alt for detaljert. Vi mener at planen er et fleksibelt verktøy for å bygge med kvalitet i småhusområdene.

Årlig får vi flere hundre søknader om utbygging i småhusområder. Mange av dem faller inn under småhusplanens område, med ca. 29 000 eiendommer. Hensikten med planen er på ingen måte å lage en ny plan- og bygningslov, men den skal sikre og opprettholde kvaliteter i småhusområdene. Derfor skal planen «ivareta områdenes estetiske, funksjonelle, kulturminnefaglige og miljømessige kvaliteter knyttet til eksisterende bebyggelse, landskap, vegetasjon og biologisk mangfold».

Planen styrer ikke det arkitektoniske, men krever at prosjektene skal ta hensyn til området. Den har, slik Gamst skriver, noen konkrete krav knyttet til bevaring av trær, størrelse på utearealer, terrenginngrep med mer. Dagens småhusplan er et resultat av flere prosesser og diskusjoner, blant annet med Fylkesmannen. På noen punkter er den også mindre skjønnsbasert enn vi i Plan- og bygningsetaten ideelt sett kunne ønske.

Likevel: Samlet sett mener vi at planen gir muligheter for å prosjektere gode bygg i småhusområdene.

Vi tar sterk avstand fra hvordan Gamst beskriver våre ansatte, når han hevder at de mangler kompetanse. Dette stemmer ikke. Plan- og bygningsetaten henter ikke folk inn fra gata. Våre ansatte har faglig bakgrunn som arkitekter, ingeniører og samfunnsgeografer, og nyansatte får grundig opplæring og veiledning. Vi håper at våre folk møter brukerne med respekt – og da forventer vi det samme tilbake fra profesjonelle aktører.