Arkitektnytt

Bærekraft, gjenbruk og sirkulærøkonomi er nå det mest fremtredende temaet på designarenaen. Malin S. Eriksen har tidligere skrevet i Arkitektnytt om sitt gledelige møte med Orgatec høsten 2018 (Arkitektnytt nr . 10/18). Jeg opplevde noe av det samme på årets stockholmsmesse.

Bærekraftprinsippet er allerede godt innarbeidet i byggebransjen. Breeam-NOR og tilsvarende sertifiseringsmodeller gjør det mulig å håndtere det bygningsfaste på en tilnærmet bærekraftig måte. Nå introduserer dessuten FutureBuilt sitt ferske kriteriesett for sirkulære bygg, dvs. bygg som «legger til rette for ressursutnyttelse på høyest mulig nivå, og består av minst 50 prosent ombrukte og ombrukbare materialer og komponenter». 

Vi registrerer også at møbelprodusenter og forhandlere gjør varighet, holdbarhet og gjenbruk til hjørnesteiner i varemerkene sine. 

Mest prat?

Når det gjelder interiørarkitektenes fagområde, har vi et stykke igjen å gå. Miljøbevissthet har lenge vært tema, men har det vært mest prat?  I prosjekter for det offentlige har jeg selv erfart at sertifiseringen av bygget betraktes som sluttført når leietakeren får overlevert nøkkel til tomt bygg. Det forutsettes ikke at inventaret tilfredsstiller samme krav. I verste fall er det kun gitt veiledning om sortering av emballasje og nulltoleranse for tropiske tresorter. Det gjør at man er prisgitt interiørarkitektenes personlige engasjement. 

På NIL´s fagdag i år ble temaet bærekraft i interiørfaget reist, og WELL Building Standard ble presentert. Denne er det nærmeste vi kommer en sertifiseringsmodell for interiørløsninger. Kort oppsummert: «Breeam for people.» 

WELL setter helse og velvære i sentrum for design og utvikling av bygg. Viktige temaer er blant annet lys- og luftkvalitet, tilrettelegging for aktivitet og gode matvaner. Standarden forutsetter dessuten en grønnere holdning til materialene som brukes. Selv om WELL  ikke representerer miljøsertifisering i snever forstand, bidrar den derfor i positiv retning. Foreløpig er WELL i startgropen her til lands, og det blir spennende å følge utviklingen.  

Cradle-to-cradle-perspektiv 

Vårt fag er med rette blitt beskyldt for å bidra til en lite miljøbevisst bruk og kast-holdning. Det er ingen tvil om at vi lenge har lukket øynene for det ansvaret vi har. Den videre utvikling kan være myndighetsdrevet (lov og forskrift), markedsdrevet (høy bevissthet og krav fra innkjøpere og forbrukere), eller den kan være drevet av det beskrivende ledd – interiørarkitektene – ved at vi tar vår del av ansvaret. Vi har betydelig påvirkningskraft gjennom de løsninger og konkrete produkter vi foreslår. Interiørarkitektene er derfor i posisjon til å være pådrivere.  

Kunnskap om hvordan produkter og materialer kan demonteres, gjenbrukes og/eller gjenvinnes som ny råvare er derfor nødvendig. Slik kunnskap er selve grunnlaget for sirkulærøkonomien.Her går norsk møbelindustri foran med et godt eksempel. Vi kan nevne Flokk AS, som synliggjør sin sirkulærdesign-metodikk på hjemmesiden.

Interiørarkitektenes rolle

Høyt fokus på pris begrenser ofte muligheten for å prioritere kvalitet og holdbarhet. Vi må få oppdragsgiverne våre til å erkjenne at god økonomi på kort sikt ikke er det samme som god økonomi på lang sikt. Kostnadene må vurderes i et livsløpsperspektiv heller enn som isolerte innkjøpskostnader. Nye lover og sertifiseringsmodeller vil på sikt bidra, men jeg tror personlig engasjement er en sunnere tilnærming. Interiørarkitektene kan påvirke markedet slik at de designere og produsenter som tilnærmer seg industrien på en innovativ og bærekraftig måte, vinner terreng.

I øyeblikket vokser det frem et arsenal av materialer og produkter som har gjenbruk av søppel som hovedressurs. Interiørarkitektens jobb er å holde seg oppdatert og velge fra dette segmentet slik at vi stimulerer industrien. «Survival of the fittest,» heter det, og vi står for utvelgelsen.