Debatt
Signalmenn
Sven Erik Svendsen, arkitekt
3. mai 2010
Et moderat signalbygg er hva styrelederen i Nasjonalmuseet ønsker seg på Vestbanetomta. Nå når omtrent annet hvert nybygg på en viss størrelse omtales som signalbygg, virker dette som et beskjedent mål for vår kanskje viktigste nasjonale kulturinstitusjon, programmert til 50 000 eller var det 80 000 kvm?
Behovet for å finne passende graderinger av ordet melder seg, som spektakulært, ekspressivt, iøynefallende, markant, nøytralt og altså moderat signalbygg. Det oppsto sikkert i en lykkelig stund foran et oppriss eller en modell, og som med de fleste populære ord i arkitektenes vokabular er det få som helt vet hva det betyr. Det hjelper ikke at det har spredt seg til investorer, prosjektutviklere, eiendomsmeklere, politikere og byplanbyråkrater.
Hvilke signaler må slike bygg sende ut for å bli tatt på alvor? Må de være nye, høye, store eller ha en særpreget utforming? Når nå mesteparten av bysentral - eller urban om en vil - arkitektur får en slik merkelapp, vil ikke da signalene - hva de enn måte være - lett fordufte?
Han er virkelig ikke tapt bak en vogn, mannen som trolig har investert mest i verdens høyeste bygning på 828 meter, som virkelig må sies å være et strålende signalbygg - i alle fall på åpningskvelden med alt fyrverkeriet. For Sheikh Khalifa bin Zayed Al Nahyan uttalte da at det uten tvil ikke bare rommer emirens høyeste ambisjoner og Dubais skinnende drømmer, men dessuten vil forene alle verdensreligionene. Det forblir litt uklart hvordan dette omvendte Babels tårn, så å si, skal kunne makte å få til akkurat det siste.
På nivå 158 i Sheikh Khalifas tårn skal det innredes - hvis det er det riktige ordet - en moské, men hvordan alle andre religioner skal finne sin plass i forening og i bygget er foreløpig ikke helt løst, for verken templer, kirker eller synagoge eller kombinasjonsløsninger er innpasset. Vi gudløse kan, mot en liten avgift, alltids bruke observasjonsplattformen på nivå 124 med 240 graders utsikt over hav og ørken til meditasjon og fallskjermhopp.
Som profan observatør er det ikke godt å si hvor sterkt ønsket om verdensreligionens forening er, og det kan hende at ikke alle presteskap synes det er en like god idé, men ifølge Sheikhen vil byggets utforming bare rett og slett føre til det.
Arkitekter har vanligvis stor tro på virkningen av egen innsats og er kjent for verbale overbud, men ingen har vel noen gang retorisk nådd opp til Sheikhens støvelskaft. I de fleste tilfeller blir jo også som regel dessverre retorikken innhentet av virkeligheten; det viser seg ofte i praksis vanskelig å gjennomføre skisse- og konkurranseforslagenes ambisjoner og ordflom.
På radioen kan en av og til høre en fargerik spansk kollega framheve hva det nye Munchmuseet vil bety for både kunsten og Bjørvika. Riktignok falmes mye av det sydlandske selvskrytet i oversettelsen, men troen på hva det museet kan gjøre med oss er utvilsom - og sånn har det nok bare blitt for de internasjonale og framgangsrike. Vi andre venter i spenning på hva enda en høg og meget miljøuvennlig glassboks - nå med knekk - vil bety for livet bryggelangs.
Hvilke signaler må slike bygg sende ut for å bli tatt på alvor? Må de være nye, høye, store eller ha en særpreget utforming? Når nå mesteparten av bysentral - eller urban om en vil - arkitektur får en slik merkelapp, vil ikke da signalene - hva de enn måte være - lett fordufte?
Han er virkelig ikke tapt bak en vogn, mannen som trolig har investert mest i verdens høyeste bygning på 828 meter, som virkelig må sies å være et strålende signalbygg - i alle fall på åpningskvelden med alt fyrverkeriet. For Sheikh Khalifa bin Zayed Al Nahyan uttalte da at det uten tvil ikke bare rommer emirens høyeste ambisjoner og Dubais skinnende drømmer, men dessuten vil forene alle verdensreligionene. Det forblir litt uklart hvordan dette omvendte Babels tårn, så å si, skal kunne makte å få til akkurat det siste.
På nivå 158 i Sheikh Khalifas tårn skal det innredes - hvis det er det riktige ordet - en moské, men hvordan alle andre religioner skal finne sin plass i forening og i bygget er foreløpig ikke helt løst, for verken templer, kirker eller synagoge eller kombinasjonsløsninger er innpasset. Vi gudløse kan, mot en liten avgift, alltids bruke observasjonsplattformen på nivå 124 med 240 graders utsikt over hav og ørken til meditasjon og fallskjermhopp.
Som profan observatør er det ikke godt å si hvor sterkt ønsket om verdensreligionens forening er, og det kan hende at ikke alle presteskap synes det er en like god idé, men ifølge Sheikhen vil byggets utforming bare rett og slett føre til det.
Arkitekter har vanligvis stor tro på virkningen av egen innsats og er kjent for verbale overbud, men ingen har vel noen gang retorisk nådd opp til Sheikhens støvelskaft. I de fleste tilfeller blir jo også som regel dessverre retorikken innhentet av virkeligheten; det viser seg ofte i praksis vanskelig å gjennomføre skisse- og konkurranseforslagenes ambisjoner og ordflom.
På radioen kan en av og til høre en fargerik spansk kollega framheve hva det nye Munchmuseet vil bety for både kunsten og Bjørvika. Riktignok falmes mye av det sydlandske selvskrytet i oversettelsen, men troen på hva det museet kan gjøre med oss er utvilsom - og sånn har det nok bare blitt for de internasjonale og framgangsrike. Vi andre venter i spenning på hva enda en høg og meget miljøuvennlig glassboks - nå med knekk - vil bety for livet bryggelangs.