Arkitektnytt

Bærekraftig utvikling er ikke enkelt. Globalt er det nærmest som en utopisk visjon. Det er noe vi forsøker å oppnå, vel vitende at så langt har utviklingen bare blitt stadig mindre bærekraftig. Og tiden for enkle løsninger definert av eksperter er forbi – erstattet av mangfoldige fagdisipliner som jobber med komplekse problemer. Dette er også tilfellet for oss som jobber som planleggere – uavhengig av fagbakgrunn.

Samarbeid er heller ikke enkelt, definert som et eget bærekraftsmål av FN hvor de skriver: «For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.»

Etter mange års deltakelse i ulike planorganisasjoner, tar jeg her til orde for at mer samarbeid mellom fagorganisasjoner og foreninger nasjonalt og internasjonalt er nødvendig for å styrke samarbeidskulturen for planleggere lokalt.

Innenfor plan- og bygningsloven utøver kommunene sin forvaltning og stedsutvikling med en ulike kompetanser. Det er ikke lenger en fagdisiplin som best definerer den optimale forståelsen som alle andre skal akseptere. Samfunnsutviklingen skjer i lys av et mangfold av kompetanser fra ulike fagtradisjoner:

• de strategiske og operasjonelle, med bakgrunn i arkitekt- og ingeniør- og eiendomsfag;
• de forskningsbaserte, med bakgrunn i samfunnsvitenskap, med sosiologiske, samfunnsgeografiske, statsvitenskapelige perspektiver; og
• de mer organisasjonsfaglige og brukerrettete, med kontaktflate mot privat sektor, offentlig forvaltning og opinionsrettet formidlingsarbeid.

Dagens planleggerrolle handler også om å kunne lede strategisk samarbeid mellom folkevalgte, næringsaktører og sivilsamfunn, analysere viktige utviklingstrekk, samt å effektivt tilpasse formalkrav med tilgjengelige ressurser for å nå et tilstrekkelig grunnlag til å fatte vedtak.

I Norge kan planleggere velge å knytte seg til ulike organisasjoner og foreninger, som for eksempel:

• FKP (Forum for kommunal planlegging) som er nært knyttet til KS og fokuserer på samfunnsplanlegging;
• NKF (Norsk kommunalteknisk forening) som er en fristilt organisasjon med kommuner og deres ansatte som medlemmer, med egne styrer for ulike kommunaltekniske ansvarsområder;
• NAL (Norske arkitekter landsforbund) og NIL (Norske interiørarkitekters landsforbund) representerer arkitekter.
• BOBY (Norsk bolig og byplanforening) og Habitat Norge er to andre veletablerte og synlige organisasjoner.

Organisasjonene er tilsvarende mangfoldige internasjonalt. I mange år har FKP vært medlem av den Europeiske paraply-organisasjonen ECTP (European Council of Spatial Planners), som i dag representerer 25 planlegger organisasjoner fra 23 land i Europa. ECTP har generalforsamling for sine medlemmer to ganger i året. Hvert annet år arrangeres også en konferanse (biennale) og en prisutdeling (awards). ECTP er i god utvikling og på sist møte i september ble for eksempel en planorganisasjon fra Polen akseptert som nytt medlem.

Jeg ble kjent med ECTP som delegat for FKP i 2017 og har siden den gang deltatt på de flere samlinger. Selv om det er en jevn utskifting av folk som deltar, så er det likevel en etablert kjerne av ildsjeler som bidrar til utviklingen av organisasjonen. I 2021 ble jeg valgt inn for en 4-års periode som ett av åtte styremedlem i ECTPs hovedstyre – Executive Committee (ExCo). Som en kommunal planlegger med en internasjonal utdanning (MA Planning, University of Waterloo, Canada), så ser jeg verdien av å kunne fange opp, bidra inn og formidle ut trender og impulser som kan styrke planfaget på tvers av landegrenser og fagdisipliner.

Et typisk halvårlig medlemsmøte for ECTP samler ca. 30-50 planleggere knyttet til enten et universitet, privat virksomhet, offentlig forvaltning, privat næringsliv eller som ansatt i en profesjonell planorganisasjon. Annethvert år samles flere, når det er konferanse og prisutdeling. Der drøftes administrative og faglige spørsmål knyttet til planlegger praksis, utdanning, profesjonell utvikling og rammeverk for planlegger-rollen.

Helt siden 1985 har ECTP utviklet grunnleggende rammer for hva som definerer planleggingen og planleggere i Europa. Det handler om rolleforståelse, kompetansekrav, medvirkning i demokratiet, etiske retningslinjer, å gi økt kvalitet og effektivitet for byer og urbant liv – i lys av å være en planlegger. Flere sentrale dokumenter er også oversatt til norsk, og ut fra dette også utviklet en etisk plattform for planleggere.

Noenlunde tilsvarende møtes planeggere internasjonalt i organisasjoner som for eksempel ISOCARP (International Society of City and Regional Planners), GPN (Global Planners Network), UIA (International Union of Architects), IFLA (International Federation of Landscape Architects), IFME (International Federation of Municipal Engineering) og IFHP (The International Federation for Housing and Planning).

Så langt er mitt inntrykk at organisasjonene opererer som barn i sandkassen – glad i å leke side om side, men er ikke kommet så langt i organisasjonsutviklingen at de skaper en meningsfylt lek sammen enda. Her tror jeg det er mye tid og ressurser å spare og effektivisere, som også er avgjørende for å intensivere den nødvendige omstillingen av samfunnet for å nå bærekraftsmålene.

Foruten å stå på hver vår faglige tue og drøfte problemene og løsningene, så kan vi i langt større grad møtes og drøfte dette sammen. Det er fristende å utfordre Kommunal- og distriktsdepartementet til å vise litt nasjonalt lederskap her, men hvorfor vente på andre når vi kan ordne det selv? Derfor utfordrer jeg alle fagorganisasjoner der ute som jobber med planlegging og stedsutvikling, hva om vi møttes for å sette samarbeid på dagsorden?

Fremtidige generasjoner vil takke oss.

Kent G. Dagsland Håkull
avdelingsleder Plan, Enhet for byutvikling, Haugesund kommune
styreleder, NKF plan og miljø
vara styremedlem, FKP
styremedlem, ECTP