Debatt
Røstvik ble ikke invitert likevel
Niels Marius Askim, leder i NALs konkurransekomité
21. mars 2007
Konkurransen om energibygg i Bjørvika resulterte i flere engasjerte leserinnlegg i Arkitektnytt blant annet fordi kritiske røster mente utfallet av konkurransen ikke representerte en riktig avgjørelse med hensyn til de kriterier som var gjeldende i konkurranseprogrammet.
Dette dreide seg i hovedsak om premieringen av prosjektet Urban Energy. Harald Røstvik, som selv var deltager i konkurransen, var særlig aktiv, og på vegne av NAL ble han av meg invitert til et møte med konkurransekomiteen blant annet for å forsøke å få debatten inn i et konstruktivt forum, og for å ta lærdom av Røstviks erfaringer på dette området.
For øvrig var komiteens befatning med denne konkurransen kun å oppnevne et av juryens fem medlemmer. Utover dette var ikke komiteen delaktig. NAL (med flere) var derimot initiativtaker og arrangør av konkurransen, noe som satte saken i en spesiell og vanskelig situasjon. Som arrangør av konkurransen hadde NAL da en faktisk mulighet til å overprøve juryens avgjørelse, og de jurymedlemmer som NAL selv hadde godkjent. Slik ble det altså ikke, og debatten stilnet hen da Røstvik ble invitert til Oslo.
Konkurransesekretariatet i NAL (som i dag bare håndteres av Per Rygh) står overfor store utfordringer i tiden som kommer - ikke bare med hensyn til energi- og miljøspørsmålene. Konkurransene representerer det viktigste marked for den norske arkitektstanden, enten det er snakk om rene anbudskonkurranser, åpne konkurranser, eller inviterte prosjektkonkurranser. Det er derfor svært viktig at NAL har redskapene og midlene til å håndtere dette på en ordentlig måte. Utfordringene er mangeartete, og dreier seg blant annet om implementering av ”nye” problemstillinger som energi- og miljøutfordringene, universell utforming, og andre generelle forhold som i dag ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Regelverket rundt offentlige anskaffelser blir stadig strengere håndtert, og i dag har ikke NAL ressurser nok til å kvalitetssikre verken offentlige eller private oppdragsgiveres opplegg for ulike konkurranser godt nok. Når NAL godkjenner en konkurranse, skal NALs medlemmer være sikre på at premissene er i tråd med de retningslinjer NAL mener bør gjelde. Det være seg alt fra honorering til konkurranseprogrammets faglige innhold, kriterier for bedømmelse, krav til innlevert materiale mm.
Jeg er derfor veldig opptatt av at konkurransesekretariatet i NAL får øket sin bemanning og at det blir laget en strategi for hvordan sekretariatet kan utvikles for å få bedret kompetansen og den faglige oversikten. Samtidig må det skapes bedre muligheter for å få kvalitetssikret prosessene og konkurranseopplegget i forkant av enhver konkurranse der NAL er involvert.
Ideelt sett bør NAL være den beste aktør på konkurransemarkedet for arkitekter i Norge. Ikke bare som kvalitetssikrer, men også som utvikler i utarbeidelsen av konkurranseprogram - både i offentlig og privat sektor. På denne måten vil NAL kunne sikre kvaliteten på det faglige innholdet i konkurransen, og samtidig ivareta medlemmenes interesser med hensyn til riktig honorering. I dag foretas dette arbeidet av flere private aktører. NAL bør, med sine mange medlemmer og spesielle kompetanse, kunne bli den ledende aktør på dette feltet og etablere et konkurransesekretariat som også kan tjene penger på sin virksomhet.
Et sterkere konkurransesekretariat vil også ha større mulighet til å arbeide aktivt for flere åpne arkitektkonkurranser, både overfor Statsbygg og andre offentlige utbyggere. Flere rene anbudskonkurranser kunne gjerne blitt omdefinert til konkurranse med forhandling, noe som ville virket skjerpende på hele den norske arkitektstanden.
For å ivareta en profesjonell utvikling av NALs kompetanseheving på ulike områder knyttet til konkurranseinstitusjonen, må NAL gå i dialog med flere som representerer spesiell kunnskap innenfor sine respektive fagfelt.
Invitasjonen av Røstvik var et ledd i en slik prosess. Hva kunne konkurransekomiteen lære av Røstvik, eller Chris Butters, eller av et nærmere samarbeid med f. eks. ENOVA? Årsaken til avslaget om å møte Røstvik likevel, var hans forslag til honorering for dette møte. Da jeg valgte å invitere Røstvik, var jeg uvitende om at NAL ikke kunne prioritere å betale for slike anledninger.
En oppgradering av NALs konkurransesekretariat vil også medføre nye utgifter. For å imøtekomme den nødvendige profesjonaliseringen tror jeg det er nødvendig med et økonomisk spillerom både for sekretariatet og for komiteens faglige arbeid med konkurransespørsmålene. På sikt vil NALs medlemmer være godt tjent med dette.
Etterpåklokskapen antyder at dette arbeidet burde vært satt i gang for lenge siden. Det er derfor viktig at NAL og Arkitektbedriftene tar dette på alvor nå, og utvikler en strategi for hvordan dette kan utvikles videre.
For øvrig var komiteens befatning med denne konkurransen kun å oppnevne et av juryens fem medlemmer. Utover dette var ikke komiteen delaktig. NAL (med flere) var derimot initiativtaker og arrangør av konkurransen, noe som satte saken i en spesiell og vanskelig situasjon. Som arrangør av konkurransen hadde NAL da en faktisk mulighet til å overprøve juryens avgjørelse, og de jurymedlemmer som NAL selv hadde godkjent. Slik ble det altså ikke, og debatten stilnet hen da Røstvik ble invitert til Oslo.
Konkurransesekretariatet i NAL (som i dag bare håndteres av Per Rygh) står overfor store utfordringer i tiden som kommer - ikke bare med hensyn til energi- og miljøspørsmålene. Konkurransene representerer det viktigste marked for den norske arkitektstanden, enten det er snakk om rene anbudskonkurranser, åpne konkurranser, eller inviterte prosjektkonkurranser. Det er derfor svært viktig at NAL har redskapene og midlene til å håndtere dette på en ordentlig måte. Utfordringene er mangeartete, og dreier seg blant annet om implementering av ”nye” problemstillinger som energi- og miljøutfordringene, universell utforming, og andre generelle forhold som i dag ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Regelverket rundt offentlige anskaffelser blir stadig strengere håndtert, og i dag har ikke NAL ressurser nok til å kvalitetssikre verken offentlige eller private oppdragsgiveres opplegg for ulike konkurranser godt nok. Når NAL godkjenner en konkurranse, skal NALs medlemmer være sikre på at premissene er i tråd med de retningslinjer NAL mener bør gjelde. Det være seg alt fra honorering til konkurranseprogrammets faglige innhold, kriterier for bedømmelse, krav til innlevert materiale mm.
Jeg er derfor veldig opptatt av at konkurransesekretariatet i NAL får øket sin bemanning og at det blir laget en strategi for hvordan sekretariatet kan utvikles for å få bedret kompetansen og den faglige oversikten. Samtidig må det skapes bedre muligheter for å få kvalitetssikret prosessene og konkurranseopplegget i forkant av enhver konkurranse der NAL er involvert.
Ideelt sett bør NAL være den beste aktør på konkurransemarkedet for arkitekter i Norge. Ikke bare som kvalitetssikrer, men også som utvikler i utarbeidelsen av konkurranseprogram - både i offentlig og privat sektor. På denne måten vil NAL kunne sikre kvaliteten på det faglige innholdet i konkurransen, og samtidig ivareta medlemmenes interesser med hensyn til riktig honorering. I dag foretas dette arbeidet av flere private aktører. NAL bør, med sine mange medlemmer og spesielle kompetanse, kunne bli den ledende aktør på dette feltet og etablere et konkurransesekretariat som også kan tjene penger på sin virksomhet.
Et sterkere konkurransesekretariat vil også ha større mulighet til å arbeide aktivt for flere åpne arkitektkonkurranser, både overfor Statsbygg og andre offentlige utbyggere. Flere rene anbudskonkurranser kunne gjerne blitt omdefinert til konkurranse med forhandling, noe som ville virket skjerpende på hele den norske arkitektstanden.
For å ivareta en profesjonell utvikling av NALs kompetanseheving på ulike områder knyttet til konkurranseinstitusjonen, må NAL gå i dialog med flere som representerer spesiell kunnskap innenfor sine respektive fagfelt.
Invitasjonen av Røstvik var et ledd i en slik prosess. Hva kunne konkurransekomiteen lære av Røstvik, eller Chris Butters, eller av et nærmere samarbeid med f. eks. ENOVA? Årsaken til avslaget om å møte Røstvik likevel, var hans forslag til honorering for dette møte. Da jeg valgte å invitere Røstvik, var jeg uvitende om at NAL ikke kunne prioritere å betale for slike anledninger.
En oppgradering av NALs konkurransesekretariat vil også medføre nye utgifter. For å imøtekomme den nødvendige profesjonaliseringen tror jeg det er nødvendig med et økonomisk spillerom både for sekretariatet og for komiteens faglige arbeid med konkurransespørsmålene. På sikt vil NALs medlemmer være godt tjent med dette.
Etterpåklokskapen antyder at dette arbeidet burde vært satt i gang for lenge siden. Det er derfor viktig at NAL og Arkitektbedriftene tar dette på alvor nå, og utvikler en strategi for hvordan dette kan utvikles videre.