Arkitektnytt

Bevaring eller riving, muligheter, intensjoner og hva som kunne bli tatt til inntekt for bombemannen. For å ta det siste først. Vi tror det er rett å la bombemannen og hans ideologi få hvile i fred, med minst mulig oppmerksomhet både rundt hans person, om tankegodset og om resultatet, i denne
sammenheng.
 

Hvis man river regjeringsblokkene, blir det sagt, så oppnådde han det han ville. Derfor må vi ta vare på bygningene slik at han ikke skal få innkassere denne seieren! Dette er en enkel tanke som det er lett å være enig i – i første omgang. Men det er en svært defensiv og gjerne konservativ tanke, og åpner i liten grad for nye muligheter. Om man lar bygningene stå, kan det også ses på som en seier for den omtalte.

Da tar vi jo ham på alvor! Vi bruker alle våre krefter på å fornekte et faktum, at bygningene har tatt stor skade, og at det vil koste uforholdsmessig mye å sikre dem i deres opprinnelige form. En kostnad vi på vegne av fellesskapet er villige til å ta, fordi vi vil demonstrere at vårt høyt utviklede demokrati er urokkelig. Om bygningene blir stående eller ikke, så kan det uansett krediteres herr Breivik, det er hans handling vi forholder oss til, fordi han har provosert fram en reaksjon. Om bygningene skulle bli stående, kommer vi aldri til å glemme hva som er skjedd der likevel, de blir stående der som et monument, og kanskje vi bare ville bli sterkere minnet på det uhyrlige som skjedde. La derfor denne delen av diskusjonen ligge!
 

Om man i stedet river disse verneverdige og spesielle bygningene, så åpner det for nye muligheter, det er spennende for byutviklere, og dette bør vi unne oss å se nærmere på, nå har vi anledningen til det. Y-blokka har aldri ytet Deichmanske Bibliotek noen rettferdighet for eksempel når det gjelder mellomrom eller det å skape byrom, den ligger meget arrogant plassert. Så har vi all kunsten i husene, som bare har vært tilgjengelig for noen få, inntil husene ble åpent for publikum noen timer en helg. Er det noe godt argument for bevaring av bygningene at kunsten skal tas vare på? Kunsten tar vi vel vare på uansett? Kanskje kunsten kan få en ny og sterkere betydning i en ny sammenheng, brukt i bygg som er åpne for publikum?
 

Det har vært gjort mange ganger før, å rive en bygning for å gi plass til noe større og bedre, selv om bygningene var verneverdige eller hadde stor symbolverdi. I mange små eller brannskadde kirker utover landet tok man med seg altertavler, helgenstatuer og relikvier over i tidsmessige nybygg. Arkitekt Viksjø har lagt etter seg flere karakteristiske bygg i Oslo i løpet av sin karriere og vil fortsatt være representert på sin solide måte i arkitekturhistorien selv om regjeringskvartalet skulle bli sanert.
 

Vi tror derfor det er riktig å rive de skadede blokkene, sette kunsten inn i nye sammenhenger,
denne gangen tilgjengelig for publikum, og lage nye spennende bygninger og gode byrom. Kanskje vi gjennom en slik handling kunne heve oss over han vi startet med å skrive om, reise oss av støvet og se framover! Derfor gleder det oss at arkitektmiljøet i Oslo begynner å vise tegn til vilje til å forme på nytt, og vilje til å skape nye bygninger og steder som kan starte en ny tidsregning, en uavhengig og stolt tidsregning, upåvirket av de brutale hendelsene.

Det synes vi hadde vært en seier!

 

Dag Langve Sauge, siv.ark MNAL

 

Jorunn Westad Brusletto, siv.ark MNAL