Arkitektnytt

Erik Colletts arkitektopprop om en ny organisering av arkitektbransjen, er et godt initiativ. Dessverre har responsen på oppropet vært veldig dårlig. En diskusjon om hvordan medlemmenes interesser best kan ivaretas, bør alltid hilses velkommen, både på foreningsnivå og blant medlemmene.

I Arkitektenes fagforbund har vi ikke fått noen henvendelser fra egne medlemmer om oppropet. Jeg skulle gjerne sett et sterkere engasjement om saken. I alle fall at noen hever stemmen og peker på hva de mener er en fornuftig måte å organisere bransjen på. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke, men nå er vi midt i en pandemi, og arkitektene ble hardt rammet med høye ledighetstall som konsekvens. Det er mulig at mange har mer enn nok med å komme seg gjennom denne tiden. Det er derfor mulig at medlemmene våre først og fremst tar kontakt med oss for å få hjelp til å løse egne utfordringer nå. I en slik situasjon kan spørsmål om organisering av bransjen virke underordnet for mange.

I Norge har vi omtrent den samme organiseringen av bransjen som de har i Danmark, dvs. Akademisk Arkitektforening er tilsvarende NAL, Foreningen Arkitekter og Designere tilsvarer Afag, Danske Landskabsarkitekter tilsvarer NLA, Danske Arkitektvirksomheder tilsvarer Arkitektbedriftene, men for NIL finnes det ikke noen dansk søsterorganisasjon. I Danmark er de rimelig godt fornøyd med situasjonen slik den er.

I Sverige har de Sveriges Arkitekter, der fagforeningsdelen og det fagideelle er samlet, dvs. at man grovt sett kan si at i Sveriges Arkitekter har de ett forbund som representerer tilsvarende AFAG, NAL, NIL og NLA, og arkitektvirksomhetene er organisert for seg gjennom Innovationsföretagen (men ikke helt likt Arkitektbedriftene, for i Sverige er også mange ingeniørvirksomheter med). I Sverige er de også rimelig godt fornøyd med situasjonen slik den er.

Det som er Erik Colletts forslag, slik jeg ser det, likner ikke på noen av organisasjonskartene for bransjen hverken i Danmark eller i Sverige. Jeg oppfatter at forslaget går ut på en overbygning med et ledd på toppen, jeg kaller dette for enkelthets skyld for Arkitektene. Under dette leddet kommer alle foreninger slik vi kjenner dem i dag som selvstendige og autonome organisasjoner. Toppleddet, Arkitektene, er tenkt å stå for det utadrettede, typisk samfunnskontakt, påvirkningsarbeid og høringer, og leddene under skal stå for mer medlemsrettede tiltak. Gevinsten skal være en sterkere og mer samlet kraft for arkitektene og en lavere kontingent for medlemmene. Uten å ha analysert spørsmålet grundig, tror jeg at det svært uheldige med å ha arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden samlet på ett sted vil kunne løses med denne organiseringen.

Det store spørsmålet for meg er om det er realistisk at en slik organisering faktisk kan medføre rimeligere kontingent for våre medlemmer. Dersom målet er at kontingenten for dem med dobbeltmedlemskap skal bli rimeligere, vil den ikke da bli dyrere for dem som i dag har ett medlemskap? Arkitektene, dvs. leddet på toppen, skal også finansieres. Dette vil eksempelvis skje gjennom kontingenten. Kan kontingenten da reelt bli lavere, når det er mer som skal utføres? Eller vil enkeltforeningene tjene inn kostnadene til Arkitektene ved at de selv frasier seg oppgaver de utfører i dag? Det vil også bli en krevende øvelse nærmere å avgrense hvilke oppgaver som skal ligge til Arkitektene, og eventuelt hvilke oppgaver som ikke lenger skal ligge i organisasjonene. Og hvordan håndterer man uenighet dersom Arkitektene eksempelvis skriver en høringsuttalelse i tilknytning til Sentral godkjenning der en eller flere av organisasjonene ikke gir tilslutning til høringsuttalelsen?

Jeg stiller ikke disse spørsmålene som billige retoriske poeng. Det er nødvendig å ta stilling til dem for å se hvilken form for fremtidig organisering av bransjen som kan være mulig å gjennomføre for å løse de gode intensjonene som ligger i Erik Colletts forslag. Jeg tror vi alle må innse at det er sider ved dagens organisering som ikke gir den ønskete og optimale uttellingen for medlemmene, standen og organisasjonene. Måten vi i dag organiserer oss på for å skrive høringssvar til lover og forskrifter, er for meg et godt eksempel på et viktig område der vi med fordel kan tenke nytt.

Til syvende og sist handler det for oss alle om vilje og evne dersom vi skal organisere bransjen annerledes enn i dag. Vilje til å gå løs på spørsmålene og evne til å behandle dem analytisk og velvillig. I tillegg må enhver prosess som settes i gang, være slik at alle involverte blir inkludert på en god måte. De styrkene som ligger i hver forening i dag må videreføres og ikke svekkes.

I Arkitektenes fagforbund har vi ikke en klar oppfatning nå om hva som er bransjens beste fremtidige organisering. Vi kommer til å behandle spørsmålene på styrenivå, og vi diskuterer dem med kolleger i de andre foreningene. Så hører vi også gjerne fra medlemmene våre om det er innspill eller spørsmål som vi kan ta med i de videre diskusjonene. For vi vet ennå ikke om våre medlemmer er rimelig godt fornøyd med situasjonen slik den er.