Arkitektnytt

Landsstyret foreslår at presidenttittelen endres til styreleder, og at stillingsprosent reduseres fra 50 til 30 prosent.

Et forslag som ved første øyekast kan virke sympatisk; man fjerner en litt prangende tittel og man reduserer lønnskostnadene i forbundet. Men, med en mindre heldig konsekvens; styring og påvirkning av eget forbund flyttes fra tillitsvalgte over til NALs administrasjon.

NALs president gjør tradisjonelt mer enn å lede styrets arbeid. Presidenten er i tillegg forbundets fremste talsperson og representant. Derfor er stillingen heller ikke honorert kun som et styreverv. Selv et halvt årsverk er et minimum for å fylle disse to rollene.

Fraråder sterkt

Om presidenten, forbundets øverste valgte representant, i det videre kun skal være styreleder, er en naturlig slutning at presidentens øvrige oppgaver overtas av andre. Dette er i såfall en endring med langt større betydning enn et navnebytte, og en endring vi som medlemmer og tidligere tillitsvalgte i forbundet sterkt fraråder. Det innebærer en maktforskyvning og en vesentlig endring i forbundets organisering - i feil retning.

Vi som har hatt verv utenfor Oslo og/eller i lokalforeninger, erfarer at mange anser medlemskapet i lokalforeningen som viktigere enn tilknytningen til NAL sentralt. Dersom medlemmenes mulighet til å påvirke NAL blir ytterligere redusert, vil det medvirke til at forbundet - stikk i strid med anbefalinger fra First House – blir en mindre demokratisk og medlemsstyrt organisasjon.

Mot faglige råd

First House utarbeidet i 2017 en omfattende rapport bestilt av NAL, basert på en grundig kartlegging, med sikte på å få frem anbefalinger som kan tydeliggjøre og styrke NAL som organisasjon. Ett av rapportens viktigste budskap er at «Dersom NAL fremover skal bli en tydeligere og styrket organisasjon, er det i hovedsak to hovedutfordringer NAL må ta tak i. Den første er å utvikle NAL til å bli en mer demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. Den andre er å styrke NALs rolle som samfunnsaktør og på den måten sikre større politisk gjennomslag på vegne av medlemmene.»

Deres ankepunkt er at forbundet først og fremst engasjerer seg i organisatoriske og ikke arkitekturpolitiske saker, noe som gjør forbundet irrelevant for medlemmene. Saken om endring av tittel og stillingsprosent for president er i så måte et godt eksempel på dette.

Viktig tittel

Presidenttittelen er ikke forbundets akilleshæl. Den er tvert imot godt innarbeidet i NAL, som i flere sammenlignbare organisasjoner, den er kjønnsnøytral, inngir tyngde, og har dessuten vist seg nyttig. Den bidrar til å åpne dører både hos journalister og beslutningstakere, i samsvar med ønsket om gjennomslagskraft.

Å redusere presidentens stillingsprosent er direkte i strid med rådet fra First House, som snarere anbefaler å styrke den til en 100 prosent stilling. Vi er avhengig av den dyktige staben i Josefines gate, men ønsker at forbundet skal bli mer medlemsstyrt, ikke mindre - og at NALs stemme i samfunnsdebatten har utspring i demokratisk forankrede saker der lokalforeningene og NAL sentralt trekker i samme retning. Her har presidenten en sentral oppgave.

Saken «Presidentens rolle og mandat» ble først fremmet til fjorårets representantskapsmøte, men vedtatt utsatt ett år. Før den legges frem på nytt anbefaler vi sittende president og landsstyre å lese First House-rapporten én gang til. Dersom FHs anbefalinger fundamentalt fravikes, spør vi: hvorfor, for hvem, og basert på hvilken rådgivning og organisatoriske kompetanse?

Geir Brekke, siv.ark MNAL, (eks BAF-leder) Per Fretheim, siv.lark. MNAL, (eks SAF-leder) Kjersti Nerseth, siv.ark. MNAL, (eks BAF-leder/pres NAL) Inger Johanne Rushfeldt, siv.ark. MNAL, (eks TAF-leder) Caroline Støvring, siv.ark MNAL, (eks OAF-leder) Hallvard Trohaug, siv.ark MNAL, (eks SoFA-leder)