Regjeringskvartalet
Pål Henry Enghs presentasjon av konseptutvalgsutredningen i OAF Senior 18.9.2013 var en tålmodighetsprøve. Man lurte mer og mer på hva i all verden den buldrende kaskade av statistikker og diagrammer og møtereferater og henvisninger kunne føre til.
Spenningen ble til slutt utløst av en liten tegning av Engh kalt «skisse øst», som man bare kunne gratulere ham med. Den enkle skissen er fullstendig løsrevet fra den forut- gående pliktmessige analytismen og dessuten (programmatisk) blottet for vurderinger av stedets historie og visuelle og kulturelle verdier. Den er basert – ifølge en oppdatert debattant (Peter Butenschøn) – kun på to bombastiske kriterier: 1: nybygg ut fra dagens miljøkrav, og 2: et sikkerhetskrav om minst 40 meter til offentlig trafikkert gate. Ikke desto mindre ble undertegnede sjarmert i senk. Tegningen viser et sterkt grep slik det av og til kan oppstå som ved et lykketreff i den berømmelige «skissen på servietten». Med bred penn legger Engh (riktignok på bekostning av en rekke eksisterende bygninger av ukjent verdi) en ny bygningsmasse fra Kristparken i nord ned til Høyesterett i sør, en bygningsmasse som arkitektonisk kan bli nesten hva som helst, men temmelig sikkert stor nok til å romme et sted mellom 250 000 og 500 000 brutto gulvmeter, eller mellom 10 000 og 20 000 kontorister, og temmelig sikkert med alle nå kjente sikkerhetskrav imøtekommet.
Hva har ikke skissen slumpet til å avstedkomme! Underbevisstheten og den slumrende moral i ryggmargen må ha fått arkitekturhistorikeren Engh til å uthule sitt mandat i denne prosessen, hans enkle strektegning viser Viksjøs Regjeringsbygning bevart intakt som en stram portalbygning foran den store ubestemte bygningsmassen! Den gamle bygningen kan ifølge de oppstilte kriteriene ikke brukes som moderne kontorer (etasje- høyden er for liten), men den kan jo brukes på tusen andre måter, som f.eks. et vertikalt geografisk museum for utenlandske gjester:
Fra den bedrøvelige utsikten over Oslo fra toppetasjen kan man vandre ned, etasje etter etasje, og bli oppstemt av både Picasso og Norges kyster, fjell og daler.
Enn videre bevarer skissen plassrommet rundt tre sider av Regjeringsbygningen, en stor fin plass med gamle Deichmanske som fond i nord og Akersgata med normal trafikk i vest. Den i beste fall merkelige Y-blokken rives, og betongrelieffene skjæres ut og plasseres som ikoner på plassen.
Ingvar Mikkelsen, arkitekt MNAL MNFF