Rådhus med "sjel" og liv
Rådhuset på Tynset har blitt kåret til Norges styggeste bygg. I utgangspunktet er dette en uhøytidelig kåring som må møtes med et smil, men oppi alt blir en også litt oppgitt over forenklingen og fordummingen en slik kåring representerer.
Når en vet at det er såkalte tungvektere i en fagjury som har nominert et knippe bygg til en slik kåring, må en spørre seg om ikke de undergraver sine fagfelt ved å bruke betegnelser som stygt og pent. Dette undergraver arkitektur generelt, og spesielt bygdebyens estetikk fra 60- og 70-åra, og gir grobunn for «stutum»-holdninger. Det positive ved kåringen er at den kan lede oss inn i en spennende diskusjon om arkitektur, samfunnsutvikling og estetikk.
Etter min mening er det slik at arkitektur skal engasjere og bringe frem reaksjoner, i tillegg til å oppfylle funksjonelle krav bygningen skal ha. Målet bør være å få et bygg til å leve og kommunisere med sine omgivelser, fremfor å gli inn i anonymitetens glemmebok. Videre bør en stimulere til variasjon på flere felt, og ikke la ensretting og konsensustenking prege debatten. For meg er det helt irrelevant å bruke begrepene stygt og pent om bygninger, tettsteder, folk eller om noe som helst. Alt har sin historie og verdi, og det er viktig å forstå de enkelte elementer inn i en kontekst i forhold til tidsepoke, kultur og samfunn. Derfor er det meningsløst å betegne Tynset rådhus som stygt eller pent.
Tynset rådhus ble bygd på 70-tallet inn i tettstedet Tynset. Fra gammelt var det veldig mange ærverdige bygninger på stasjonsbyen Tynset, blant annet mange hoteller, forretninger og gjestgiverier, fordi togene på Rørosbanen hadde overnattingsstopp på Tynset. Disse byggene ble revet på 50-, 60- og 70-tallet, for å gi plass til tidsriktige moderne bygg med flate tak. Det første kjøpesenteret utenfor de store byene ble for eksempel bygget på Tynset på tidlig 70-tallet. De ulike prosjektene, inkludert byggingen av rådhuset, vitner om ei tid med stor fremtidstro og optimisme rundt omkring i bygde-Norge hvor en kastet det gamle på båten i modernitetens navn, på vei inn i den nye tid.
Dette var også et tegn på aktiv distriktspolitikk i praksis, der Norge kanskje gikk i motsatt retning av andre europeiske land, og satset på utvikling i hele landet. For oss som vokste opp i bygdebyene på 70-tallet, ble dette en del av vår identitet, og vi følte at distrikts-Norge ble brakt nærmere den utviklinga som foregikk i byene. Avstanden mentalt mellom by og land ble mindre. Derfor er det vanskelig å kjenne seg igjen i betegnelser som stygt om bygg fra denne epoken. Snarere er slike bygg kulturhistorisk spennende, og forteller historien om modige og utradisjonelle politikere, som slettes ikke var så forutsigbare som en kunne forvente.
Selvsagt er rådhuset på Tynset spesielt i sine omgivelser, der det ruver ti etasjer over bakkenivå uten tilsvarende høye bygg i sin nærhet. Nettopp derfor har det helt siden det ble bygd vært omdiskutert og skapt engasjement, og levd et liv i folks bevissthet. Ingen har kunnet stille seg likegyldige til bygget, som ingen hadde ofret en tanke dersom det hadde stått sammen med like bygg i en by. Bygget har rett og slett sjel fordi det skiller seg ut og ruver over de andre byggene, og nettopp kontrasten til omgivelsene og naturen rundt skaper kommunikasjon og engasjement.
Fagjuryens begrunnelse for å nominere Tynset rådhus til kåringen av Norges styggeste hus vitner også om fordommer i forhold til bygde-Norge, og segmenterte oppfatninger om hva distriktene skal være. Det virker som om det ligger en holdning bak om at bygde-Norge skal være pent, koselig og romantisk, slik at byfolk skal få dekket sine forventninger i påsken og til feriebruk. Distriktene i Norge har utviklet seg mye, og er ikke noen sinker i forhold til nytenking og moderne teknologi. Vi vil gjerne utstråle offensive og fremtidsretta holdninger, også ved vår arkitektur. Som tettsteder vil vi være noe langt mer enn koselige og pene.
Tynset rådhus vitner om en utrolig fremtidstro, og symboliserer mot, styrke, vilje og utradisjonell tenking. Det er rett og slett et fantastisk hus og utvilsomt Norges tøffeste Rådhus, og har nærmest kultstatus hos kjennere. Derfor fortjener bygget alt det fokus det kan få, som ei lita lærebok i arkitektur og kulturhistorie. Fagjuryen og de som stemte skal ha takk for at Tynset rådhus har fått velfortjent oppmerksomhet, og inspirert til spennende diskusjoner angående arkitektur. Stygt eller pent er det ikke, men bygget har sjel så det monner!
Nå har jeg ikke engang vært innom funksjonaliteten og innholdet i bygget som rådhus og kulturhus, som for øvrig er meget god. Bygget er fylt av aktivitet fra tidlig morgen til sent på kveld. Tynset rådhus er et levende bygg vi virkelig kan være stolte av!
Bersvend Salbu, ordfører Tynset kommune. Adresse: Norges tøffeste rådhus!