Arkitektnytt

Form follows function, eventuelt program, eventuelt teknikk, eventuelt noe annet. Enhver arkitektonisk form skal ha en begrunnelse i noe, ellers er det et påfunn. Selv om det fins mange unntak, er dette kjernen i den arkitektutdanningen de fleste av oss går gjennom.

Arkitekturopprøret kritiserer modernistisk arkitektur, og arkitektene kommenterer raskt at vel er det moderne arkitektur, men modernistisk er det ikke. Modernismen tok slutt en gang midt i forrige århundre, nå er det noe annet, nå er det bare moderne, uten dogmer og ismer, og arkitektene er fri til å tegne hva som helst.

Jeg tror dette er selvbedrag. Fisken i vannet er helt fri, innenfor vannet, men vet egentlig ikke hva vann er, og heller ikke hva land er. Arkitektene er så indoktrinert i modernismen at de ikke makter å se ut av den, ikke en gang sanse at det fins en utside.

Vi ser det på utallige forsøk på å gjøre fasader «spennende» med vinduer som hopper litt rundt omkring, kontorbyggfasader der arkitekten har gjort alt i sin makt til at fasaden kan bli et abstrakt spill av former, infantil bruk av farger, som å fargesette rom helt røde eller helt blå, osv. Det er arkitekter som kjenner på en frustrasjon over modernismens tvangstrøye, men som ikke skikkelig har sett verden der ute, og de forstår egentlig ikke sine egne følelser og hva det er de holder på med.

Arkitektene kan jobbe med beslag, stålstag, boltefester og andre funksjonelle detaljer for å presse fram noe som kan minne om en slags ornamentikk, men alt dette innenfor modernismens prinsipper om at formen skal følge av noe.

Av denne enkle læresetningen følger at formen aldri er noe å egentlig diskutere, kun regelsettet og parameterne bak, mens estetikken skal gi seg selv, og nytes, men egentlig aldri diskuteres eller evalueres. Det betyr også at arkitektene kan fraskrive seg alt ansvar for arkitekturens estetikk: «Det måtte bli sånn».

Hvem bryr seg om vestfasaden på Nidarosdomen er original eller ny? De som koser seg med å hogge Bob Dylan ut i stein og feste det på et bygg, det er mennesker som er frie og som nyter formgivning uten tvangstrøyer. De tar ansvar for sin estetikk, for det det er, ikke for det det representerer av ideologi.

Jeg var selv en av de verste. Jeg skulle som arkitektstudent aldri kjøpe en jakke med hette på, med mindre jeg faktisk hadde intensjon om å bruke hetten funksjonelt. Jeg er forbi det der nå, men det tok tid. Jeg har nå hodet og en halv arm ute av boblen, og jeg kaver ennå, men jeg lover at det er god utsikt og frisk luft.

Tor Austigard, arkitekt