Debatt
Professorater styrker integrasjonen av universell utforming
Camilla Ryhl og Marianne Skjulhaug
22. april 2010
Professor Ellen S Klingeberg problematiserer i debattinnlegget sitt i arkitektnytt.no (13.04.2010) opprettelsen av professorater i universell utforming innenfor høyere utdanning og spesielt innenfor arkitekturfaget.
Klingenberg kommenterer kritisk intervjuet med Knarlag (Arkitektnytt 3/2010) som etterlyser økt undervisning i UU på landets arkitektskoler og som fremhever det nyoprettede professorat i UU på BAS som et eksempel på en målrettet og engasjert satsing på fagområdet. Ved BAS er det ført omfattende diskusjoner om Universell utforming kan og vil fungere som et eget fagområde.
Det er nettopp for å hindre det Klingeberg kaller fiksering på rullestolradier at vi ønsker å satse på UU som et eget fagområde. Et fagområde som krever egen forskning og kunnskap innenfor disiplinen arkitektur på lik linje som eksempelvis byplan, konstruksjon og bærekraft. For et ungt fagområde med store konsekvenser for omgivelsenes form er det slik vi ser det behov for at ulike fagmiljøer undersøker og skaper nye muligheter fra ulike faglige posisjoner, men også forankret i en spesialisert kunnskap som et professorat åpner for.
På BAS har vi opprettet et professorat i UU fordi vi betrakter UU som et naturlig element i en større arkitektfaglig diskusjon om en HOLDBAR strategi for hele arkitektfagets utvikling. For å sikre en langsiktig og HOLDBAR utvikling av det bygde miljøet må UU naturligvis inngå i arkitekturundervisningen, både i dybden og i bredden, og vi ønsker på BAS å delta aktivt og åpent i utviklingen av UU som arkitektfaglig begrep og forståelsesramme.
BAS ser en fantastisk mulighet etter ansettelsen av en egen UUprofessor i å nå kunne aktivt delta i å utvikle fagområdet og samtidig styrke den utdanningen som vi gir arkitektstudentene. Fagområdet Universell utforming kan øke en bevisstgjøring for formgivning av det "sanselige rommet". Erfaring av arkitektur er multisensorisk og kompleks.
UU handler om å sanse og forstå rommet. Ulike behov hos ulike mennesker kan føre til ulike krav til utforming av det fysiske miljøet. Med fokus på menneskelig diversitet introduseres et kvantesprang i forståelsen av forholdet mellom kropp og rom, evne og funksjon, mao en utvidelse av arkitekturforståelsen som gjør arkitekturen rikere. UU er et nytt designbegrep, først definert i 1997 av den amerikanske arkitekten Ron Mace, som bygger på både nyere handicappolitiske prinsipper såvel som grunnleggende og klassiske arkitektoniske verdier om forholdet mellom menneske og bygg. Begrepet er et dynamisk begrep uten eierskap og også i den norske konteksten eksisterer det allerede flere generasjoner av definisjoner.
Det viktige i denne sammenheng er at ambisjonen fra loven om antidiskriminasjon og UU (2009) om 'at alle produkt, tenester, bygningar og omgjevnader skal planleggast slik at dei kan brukast på like vilkår av så mange som råd' bør følges opp av en arkitektfaglig utvikling som ligger utover minimumskravene definert i byggetekniske forskrifter og standarder. Ved å opprette et professorat i UU har BAS valgt å prioritere fagområdet for å kunne medvirke aktivt til å forstå og fortolke begrepet slik at det fremover nettopp vil inngå i en bred arkitektonisk sammenheng og ikke forstås som en tilleggskatalog av ramper, ledelinjer og dørbredder. Ved å bringe spesialkompetanse inn i skolens fagprofil øker vi målrettet den faglige integrasjonen av UU gjennom både en spesialisert, dybdegående og tverrfaglige undervisning på alle studietrinn.
Vi kan derfor kun være enige når Klingeberg sier 'Å innarbeide universell utforming som en grunnholdning til all prosjektering for menneskelig bruk, er vesentlig', men på BAS er vi til gjengjeld overbevist om at opprettelsen av professorater med spesialkompetanse i UU er nødvendig og vil medvirke til å styrke, utvide og påvirke den arkitekt- og designfaglige siden av dette nye begrepet. Vi gleder oss med Knarlag over de muligheter satsningen åpner opp for, de nye tverrfaglige undersøkelser som det skapes rom for, og den faglige utfordring som ligger foran oss.
Ved å bringe UU frem i lyset og prioritere forskning, nye undervisningstiltak og faglig fordypelse kan vi nettopp bringe UU vekk fra sidelinjen og inn midt på banen i tett samspill med fagets andre sentrale spesialkompetanser.
Det er nettopp for å hindre det Klingeberg kaller fiksering på rullestolradier at vi ønsker å satse på UU som et eget fagområde. Et fagområde som krever egen forskning og kunnskap innenfor disiplinen arkitektur på lik linje som eksempelvis byplan, konstruksjon og bærekraft. For et ungt fagområde med store konsekvenser for omgivelsenes form er det slik vi ser det behov for at ulike fagmiljøer undersøker og skaper nye muligheter fra ulike faglige posisjoner, men også forankret i en spesialisert kunnskap som et professorat åpner for.
På BAS har vi opprettet et professorat i UU fordi vi betrakter UU som et naturlig element i en større arkitektfaglig diskusjon om en HOLDBAR strategi for hele arkitektfagets utvikling. For å sikre en langsiktig og HOLDBAR utvikling av det bygde miljøet må UU naturligvis inngå i arkitekturundervisningen, både i dybden og i bredden, og vi ønsker på BAS å delta aktivt og åpent i utviklingen av UU som arkitektfaglig begrep og forståelsesramme.
BAS ser en fantastisk mulighet etter ansettelsen av en egen UUprofessor i å nå kunne aktivt delta i å utvikle fagområdet og samtidig styrke den utdanningen som vi gir arkitektstudentene. Fagområdet Universell utforming kan øke en bevisstgjøring for formgivning av det "sanselige rommet". Erfaring av arkitektur er multisensorisk og kompleks.
UU handler om å sanse og forstå rommet. Ulike behov hos ulike mennesker kan føre til ulike krav til utforming av det fysiske miljøet. Med fokus på menneskelig diversitet introduseres et kvantesprang i forståelsen av forholdet mellom kropp og rom, evne og funksjon, mao en utvidelse av arkitekturforståelsen som gjør arkitekturen rikere. UU er et nytt designbegrep, først definert i 1997 av den amerikanske arkitekten Ron Mace, som bygger på både nyere handicappolitiske prinsipper såvel som grunnleggende og klassiske arkitektoniske verdier om forholdet mellom menneske og bygg. Begrepet er et dynamisk begrep uten eierskap og også i den norske konteksten eksisterer det allerede flere generasjoner av definisjoner.
Det viktige i denne sammenheng er at ambisjonen fra loven om antidiskriminasjon og UU (2009) om 'at alle produkt, tenester, bygningar og omgjevnader skal planleggast slik at dei kan brukast på like vilkår av så mange som råd' bør følges opp av en arkitektfaglig utvikling som ligger utover minimumskravene definert i byggetekniske forskrifter og standarder. Ved å opprette et professorat i UU har BAS valgt å prioritere fagområdet for å kunne medvirke aktivt til å forstå og fortolke begrepet slik at det fremover nettopp vil inngå i en bred arkitektonisk sammenheng og ikke forstås som en tilleggskatalog av ramper, ledelinjer og dørbredder. Ved å bringe spesialkompetanse inn i skolens fagprofil øker vi målrettet den faglige integrasjonen av UU gjennom både en spesialisert, dybdegående og tverrfaglige undervisning på alle studietrinn.
Vi kan derfor kun være enige når Klingeberg sier 'Å innarbeide universell utforming som en grunnholdning til all prosjektering for menneskelig bruk, er vesentlig', men på BAS er vi til gjengjeld overbevist om at opprettelsen av professorater med spesialkompetanse i UU er nødvendig og vil medvirke til å styrke, utvide og påvirke den arkitekt- og designfaglige siden av dette nye begrepet. Vi gleder oss med Knarlag over de muligheter satsningen åpner opp for, de nye tverrfaglige undersøkelser som det skapes rom for, og den faglige utfordring som ligger foran oss.
Ved å bringe UU frem i lyset og prioritere forskning, nye undervisningstiltak og faglig fordypelse kan vi nettopp bringe UU vekk fra sidelinjen og inn midt på banen i tett samspill med fagets andre sentrale spesialkompetanser.