Arkitektnytt

Her ble bare deler av vårt studieprogram presentert, og artikkelforfatteren fremviste etter vår mening et bilde av utdannelsen som ikke gjenspeiler dagens realiteter. Det er dessuten ikke helt enkelt å sammenligne et femårig masterprogram, som vi har ved Institutt for landskapsplanlegging, med en toårig master, som de har på AHO. Landskapsarkitekturutdanningen (LA) har de siste årene gjennomgått en revidering, som vi ønsker å formidle, slik studiet ved Institutt for landskapsplanlegging fremstår i dag.

I likhet med AHO er selvsagt vår undervisning problem- og prosjektbasert med større og mindre studiokurs fra første til femte studieår. I tillegg er vi, gjennom strukturen på universitetet og behovet for støttefag til utdannelsen ved andre institutt, prisgitt et parallelt løp av fag. Det er få semestere hvor man ikke har flere kurs gående parallelt, spesielt de første årene. Dette sikrer forskningsbasert basiskunnskap og en tverrfaglig forståelse vi mener er essensiell i vårt fag, men kan på den andre side virke som et hinder for å kunne konsentrere seg om én problemstilling av gangen.

I løpet av de siste ti årene har det skjedd store forandringer med landskapsarkitektstudiet. I forkant av at høgskolen skulle bli universitet, ble det gjennomført en felles reform som innebar at første studieår for alle studieprogram ble lagt til Ås. I den forbindelse gjennomgikk studiet en omfattende revisjon der styrking av tegnings- og formingsundervisningen var sentralt, inkludert bedre samordning av støtte- og studiofag. Det ble ansatt flere kunstnere, og tegning og forming ble egne fag i hvert semester de to-tre første studieårene, avhengig av spesialisering. Et viktig grep  var også utvidelse av studieretninger fra to til tre.

Vi hadde tidligere hatt retningene planlegging og design, og fikk grøntforvaltning i tillegg. Studentene valgte studieretning etter to felles år.

Den neste reformen bygger videre på den foregående, og kom i gang med kullet 2010. Programmet for de avsluttende to årene ble ferdigstilt denne våren, og vil gjelde for fullt fra høsten 2012, men med overgangsordninger allerede i år.

Arbeidet med den nye reformen hadde så vidt startet da UMB i 2008 valgte å la landskapsarkitektstudiet gjennomgå en internasjonal evaluering. Komiteen bestod av norske Martine Wilberg fra NLA, representanter fra Sverige, Irland og Singapore/Nederland. Komiteen avsluttet sitt arbeid våren 2009 etter en omfattende gjennomgang av studiet på basis av en egenevaluering, alle mulige tilgjengelige data, samt en ukes opphold på Ås, hvor de blant annet hadde samtaler med ansatte og studenter og folk i bransjen.

Den internasjonale komiteen avleverte en fyldig rapport. Denne har vært nyttig for oss i arbeidet med revidering av studieprogrammet. Rapporten konkluderte med at studiet i hovedsak er godt bygget opp, men noen forandringer vil bedre studiet: tydeligere profil, utnytte de tverrfaglige mulighetene på UMB bedre, integrere forvaltning for alle, mindre «spoonfeeding» av studenter og å forbedre tilbudet av engelskspråklig undervisning var de viktigste tilbakemeldingene.

Med dette i bakhånd og våre egne tilleggsobservasjoner samt spørreundersøkelser i bransjen og blant studenter, har vi gjort følgende grep for landskapsarkitekturprogrammet:
I forhold til internasjonalisering er studiet nå delt inn i tre felles år og to spesialiseringsår, det vil si en «masterdel». Men det vil fremdeles være et sammenhengende femårig studium. Man kan ikke avslutte studiet og få en grad etter kun tre år. Vi har også som mål å øke antallet emner på engelsk, spesielt i masterdelen.

Vi vil fortsette å jobbe bevisst med samfunnsaktuelle problemstillinger innenfor alle deler av faget vårt. Landskapsarkitekturutdannelsen skal ha en enda tydeligere grønn profil. Kunnskapen om naturgrunnlaget, spesielt på vegetasjonssiden, styrkes. En bevissthet i forhold til forvaltning av de grønne resursene skal inngå i studiet fra første studieår. Vi vil fokusere sterkere på bærekraft, økologi og klimatilpasning.

Studiet skal ha et balansert forhold mellom den tradisjonelle teorien og historien tilknyttet faget, og den mer profesjonsrettede prosjekterings- og prosjektorienterte delen av landskapsarkitektfaget.
Vi vil styrke det konseptuelle og stedsrelaterte i prosjekteringen.

Tverrfagligheten, forståelsen for andre fag, og hvordan bruke det i LA-studiet, er styrket ved større studiokurs med flere fag integrert. Tegning og formlære går ikke lenger som egne kurs, utenom som valgfag, men integreres i alle LA-emner hvor det er naturlig, ved at kunstnere og LA-lærere underviser på samme kurs.

Det blir færre egne dataverktøykurs, da dette også integreres i større LA-emner hvor problemstillinger tilknyttet kurset benyttes samtidig som man får trening i de ulike dataprogrammene.
Vi vil ha flere større emner, og de skal tilbys flere studieprogrammer ved UMB (LA, by-og regionplanlegging, naturforvaltning, etcetera), både tidlig i studiet og på masternivå, samt øke samarbeidet med andre institutter gjennom tverrfaglige masteroppgaver.

De tradisjonelle studieretningene faller bort, men man vil kunne velge om man vil ha en bred eller smal profil, i tråd med de tidligere studieretningene eller som kombinasjon av flere. Dette vil gi studentene større muligheter for selvprogrammering og egen profilering av studiet, og mer selvstendige studenter.
Masterprogrammets bærebjelker er bærekraftig planlegging og prosjektering, landskapsarkitekturteori og -historie, konseptuell og formende tenkning, formgivning og visuell formidling. Målet vårt er å utdanne fremtidsrettete landskapsarkitekter med en grønn og bærekraftig profil.

Totalforandret er studiet så absolutt ikke, det er det ingen grunn for. Men en revidering og modernisering samt en bevisstgjøring i forhold til samfunnsoppgavene våre er det viktig å foreta med jevne mellomrom, i tillegg til de mindre justeringene som gjøres årlig, også i forhold til emnenes innhold. Det er stor etterspørsel etter vår kompetanse i samfunnet. En undersøkelse blant nylig uteksaminerte kandidater viser at de får relevante jobber, og at studiet har forberedt dem godt på yrkeslivet. Vi ser en økende strøm av søkere, da faget er aktuelt som aldri før. Det kan gi vesentlige bidrag i løsningen på utfordringene som reises blant annet i forbindelse med klimaforandringer, minneparker, store landskapsanlegg, natur- og kulturhistoriske forvaltningsoppgaver i så vel urbane som rurale områder.

Ingrid M. Ødegård er førsteamanuensis og leder av Programrådet for LA-studiet ved UMB, Tore Edvard Bergaust er dosent og medlem av Programrådet for LA-studiet og fungerende seksjonsleder, og Kine Halvorsen Thorén er professor og medlem av Programrådet for LA-studiet.