Praksis i arkitektutdanningen
Arkitektstudentene er bekymret for mangelen på praksismuligheter - det burde flere være.
Mange ting tyder på at vi får flere og flere kolleger som – før de går ut i yrkeslivet - aldri har sett innsida på et arkitektkontor eller jobbet på en byggeplass. Det nok hovedgrunnen til at studentene tok initiativet til en samling i juni om økte praksismuligheter. Og ære være dem for det. Opplegget besto blant annet av korte kontor- og byggeplassbesøk, og situasjonen er åpenbar såpass prekær at studentene føler at de litt kosmetisk må jakte på virkeligheten via et seminar.
Fordi yrkesfagene lenge har hatt tilsvarende problemer, har LO forlangt at firmaer i byggebransjen som ønsker oppdrag fra det offentlige skal ha på plass en lærlingeavtale. Hva kan det komme av at ikke arkitektorganisasjonene for lenge siden har fremmet tilsvarende krav til myndighetene knyttet til en praksisordning?
Obligatorisk praksis før, under eller etter studiet har vært en pratesak i sikkert 50 år. Det synd og skam at NAL, Arkitektbedriftene og AFAG – og selvsagt skolene - har vært helt ute av stand til å til å ta tak i en av de viktigste faglige og yrkesmessige utfordringene vi har: å sikre en forsvarlig rekruttering. NAL bør - for en stakket stund - få oppmerksomheten bort fra egen navle og ta en pause fra utmattende metadiskusjoner, som den omkring en topp- og tungdrevet organisasjonsprosess uten bred appell, eller en langvarig og nokså virkelighetsfjern sak om nye lokaliteter.
Hva kan være viktigere for en profesjon enn påfyll av unge, dyktige og kvalifiserte kolleger? For å overleve som fag blir omorganisering og nye kontorlokaler bagateller sammenliknet med rekruttering, og det er fagorganisasjonen – altså NAL – som trolig best kan bistå studentene aktivt i denne kampen. Skolene har nok med sine akademiske øvelser, bransjen framstår som for opptatt av egen inntjening til å se på studenter som annet enn billig arbeidskraft og det virker som AFAG – med sine studentmedlemmer – har abdisert på dette område.
Når studentene etterlyser en tilrettelagt reell praksisordning før starten på yrkeslivet, er det meget gode grunner til både å ta dem på alvor og få saken organisasjonsmessig opp på dagsorden så fort som mulig. NAL kan opplagt også ha godt av en slik retur til virkeligheten.