Arkitektnytt

Den 11. februar 2020 publiserte Aftenposten et planforslag om utviklingen på Filipstad av Mad arkitekter. Bakgrunnen for forslaget var å trekke frem svakhetene ved reguleringsplanen til bystyret fra 2019. Kurt Singstad, partner og arkitekt i Mad arkitekter, beskrev planen som utdatert.

De «nye» idealene som Mad arkitekter presenterer er også utdaterte, eller står i fare for å fort bli det. Begge planene viser for lite prioritering av det biologiske mangfoldet i indre Oslofjord og et for stort fokus på eiendomsutvikling. Det biologiske mangfoldet i indre Oslofjord trenger rehabilitering ifølge Elin Sørensen, landskapsarkitekt og doktorgradsstipendiat ved NMBU. Hvorfor skal byutvikling ikke ta stilling til det truede biologiske mangfoldet?

Oslo trenger ikke enda en bydel for de mest ressurssterke. Byutviklingen på Filipstad burde adressere de urbane behovene og bli et ideale for bærekraftig byutvikling langs Oslofjorden.

Grønnvasking eller kortsiktighet? 

Byrådet presenterte sin plan for Filipstad den 17 august 2019. Den nye bydelen skal ha et tilnærmet nullutslipp, ifølge byutviklingsbyrådet Hanna Marcussen (MDG). Likevel legger reguleringsplanen ikke til rette for klimavennlig byutvikling. 

Ambisjonen om nullutslipp gjør ikke nødvendigvis inngrepet på Filipstad bærekraftig. Nullutslipp i den konteksten Marcussen refererer til vil være en bydel som har et netto nøytralt utslipp av klimagasser, men her tar byutviklingsbyrådet ikke nok stilling til det totale CO₂ avtrykket. Siden gjenbruk av bygg ikke kommer frem som et prioritert mål i strategien for Filipstad, kun muligheten for det og gjenbruk av materialer, kan det antas at bydelstransformasjonen skal være en total transformasjon av området. Sammenlignbart med utviklingen av Fornebu. CO₂ avtrykket av å rive havnelagrene og trettenparken, anlegge ny infrastruktur og å bygge en ny bydel, vil etterlate et klimafotspor som en nullutslippsbydel og en ny park ikke kan kompensere for. Dersom gjenbruk av eksisterende bygg, park og veier var et viktigere mål i strategien for Filipstad, ville CO₂ avtrykket vært betydelig mindre. 

Reguleringsplanen tilrettelegger for et nytt konserthus, som skal være finansiert av private midler. Men er det behov for dette? Sentralisering av kulturinstitusjoner mot vannfronten kan underbygge kulturtilbudet i resten av byen. I tillegg har Oslo Spektrum og Oslo Konserthus uttrykt ønsker om å videreutvikle sine bygg. Noe som er et mindre belastende tiltak enn å bygge et nytt konserthus, spesielt ett det ikke er behov for.

Dagens praksis er ikke morgendagens planidealer for bærekraft

Forslaget til Mad arkitekter utfordrer byrådets reguleringsplan og legger frem alternativer for utforming og arealbruk. Forslaget opprettholder den samme visjonen om 3300 nye boliger, uten å ta nok høyde for de økologiske utfordringene ved Filipstad. 

Arkitektkontoret trekker frem de planlagte høydene på bygg som negativ. Høyder på opptil 12 etasjer kan bidra til utrivelige byrom. For å beholde den samme mengden nye boliger reduserer forslaget grønnstrukturen i reguleringsplanen. 

Park er et behov for fjordbyen. En ny bypark vil trekke til seg mennesker til Filipstad, være positivt for folkehelsen, bedre forutsetningen for biologisk mangfold i sentrum og gi bydelen et unikt formuttrykk for fjæresonen. Vær og vind, som Mad arkitekter henviser til som utfordringer for park, kan tas hensyn til i utformingen. 

Møtepunktet mellom vann og land er essensielt for det biologiske mangfoldet i Oslofjorden ifølge Elin Sørensen. En kunstig øy og en bystrand inngår i planen til Mad arkitekter, men forslaget burde ha lagt større vekt på fjæresonen. Majoriteten av vannfronten i forslaget, i likhet med reguleringsplanen, er oppbygde brygger, noe som fjerner fjæresonen i stor grad som habitat. Planene burde ha fulgt de foreliggende oppfordringene til økologisk rehabilitering i indre Oslofjord etter Rewild-rapporten av NIVA for Bymiljøetaten.  

Vi må tørre å tenke nytt

I Rewild-rapporten vises det til at premissene for stimulering av marine økosystem er svært god på Filipstad, på grunn av god vannsirkulasjon og gode oksygenforhold. En gjennomgående «blå park» i sjø kombinert med park på land og kunstige rev foreslås som gunstige løsninger for området, hvor det er tatt høyde for fjæresonen. 

Utformingen av Filipstad burde være en naturlig overgang fra vann til land rundt hele det tidligere havneområdet. Bydelen burde invitere folk til seg ved å ha Oslos første sjø- og landbypark, og ikke ved å ha et overflødig konserthus. I planene til både Mad arkitekter og byrådet inkluderer bydelen kanaler. La kanalene være grunne og holde på bestander av tang og ålegras. Gi befolkningen et reelt møtepunkt med den marine naturen og gjør Filipstad til et ideale for bærekraftig byutvikling langs sjø.

Cruisebåthavnen som allerede eksisterer på Filipstad er en trussel for økologisk reetablering. Vanndybden for cruisetrafikk er bedre tilrettelagt Sjursøya og Kongshavn. Ved å flytte cruisetrafikken til Sjursøya eller Kongshavn får man muligheten til å fjerne cruisebåtene fra sentrum. 

En bydel for alle

Reguleringsplan for Filipstad adresserer ikke behovet for økologisk rehabilitering i sjøen, heller ikke muligheten for gjenbruk i større grad. Motforslaget til Mad arkitekter tar mer høyde for gode byrom og gjenbruk, men det skjer på bekostning av en bypark og en for lite tilrettelagt fjæresone. I likhet med Kurt Singstad synes jeg at byrådet burde revurdere reguleringsplanen i sin helhet. Filipstad har potensiale for å stimulere det marine biologiske mangfoldet i indre Oslofjord, bli et eksempel for bærekraftig byutvikling og ikke minst et hyggelig tilskudd til Oslo. Ved å ofre noen av de 3300 forslåtte boligene, fjerne cruisebåtterminalen og legge mer vekt på gjenbruk har byrådet mulighet til å oppnå noe spektakulært.