Arkitektnytt

”Vårt kontor opplever mye vilkårlig og dårlig saksbehandling av byggesaker i Oslo. Dette gjelder så mange saker at det i hovedsak er helt umulig for oss å foreslå ovenfor våre klienter at sakene påklages til Fylkesmannen. Tiltakshaver vil uansett ikke risikere de forsinkelsene, ressursbruk og irritasjonen en klage til Fylkesmannen innebærer. Vi blir bedt om å finne oss i PBEs avvikende tolkninger av forskriftene.Våre søknader blir endret i forhold til de forskjellige krav som kommer. Når de fleste saker ikke prøves hos Fylkesmannen blir det stadig vanskeligere for oss å spå utfallet av nye Oslo-saker. Forutsigbar behandling av saker er viktig for at vi skal kunne lære av avvik og forbedre våre kontrollsystemer som forutsatt i Plan og bygningsloven”.  

 

Vi spurte videre om PBEs hjemmel for følgende avvikende saksbehandling:

 

1. PBEs grunnlag for å utelukke en forhåndskonferanse:

i følge SAK § 6-1. skal det holdes Forhåndskonferanse for å avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling.

 

2. Krav til nabovarsling:

PBE krever nabovarsling med nytt kartgrunnlag etter 6 måneder. I følge SAK § 5-2. er minimumskravet 12 måneder.

 

3. Trenering av saker:

Kommunen benytter etter vår mening opp til 5 metoder for å trenere saker:

a)      PBE kan tvinge fram tvilsomme dispensasjonssøknader.

b)      PBE hevder at de kan kreve at to beslektede tiltak som skal bygges samtidig på samme tomt må deles opp i to søknader. Dette begrunnes med at det kan være ønskelig å avslå et av tiltakene uten å avslå begge. Vi finner ikke grunnlag for denne påstanden og her merket oss at den ikke får medhold hos Fylkesmannen. Vi vil derfor be om en begrunnelse for bruken av denne praksisen.

c)       PBE krever omprosjektering uten at det gjelder krav i lov eller forskrift

d)      PBE begrunner saksutsettelser med påstander om at søknaden ikke er fullstendig.

e)      Avslag på søknad om ansvarsrett som ansvarlig søker. Dette betyr at foretaket anses ukvalifisert til å fullføre oppgaven. I så fall forblir hele søknaden ubehandlet og ny søknad må sendes inn. Dette er i strid med Både pbl. § 22-3 andre ledd og SAK 10 §10-2-2 ledd som krever at sentral godkjenning normalt skal legges til grunn når den er dekkende for det aktuelle tiltaket.   Vi vil gjerne vite om det stilles kompetansekrav til  saksbehandler som avslår søknader om ansvarsrett fra sentralgodkjente aktører med relevante godkjenninger.

 

PBE bemerker at kun én prosent av etatens samlede vedtak blir omgjort av Fylkesmannen. Vi synes det er stor andel. For øvrig avviser PBE det meste av kritikken og viser til en udokumentert internkontroll av 24 ikke navngitte byggesaker. På grunnlag av disse 24 sakene hevder PBE at:

 

* PBE ikke har nektet å holde forhåndskonferanser

* PBE Ikke kan bekrefte at etaten krever dokumentasjon av lite vesentlige mangler. Etaten har heller ikke etterlyst dokumentasjon det ikke er hjemmel for.

* PBE ønsker på lik linje med sine brukere å fatte vedtak i søknadene så raskt som mulig og internkontrollen har ikke vist at PBE har trenert saker ved hjelp av mangelbrev. Det er ugunstig for PBE å sende ut mangelbrev i stedet for å fatte vedtak.

* PBE innrømmer at de er kritisert for sine avslag på ansvarsretten, men viser til et tilfelle der etatens syn ble støttet av Fylkesmannen.

* Hva kompetansekritikken angår: De fleste PBE-ansatte er arkitekter, ingeniører, samfunnsgeografer og arealplanleggere. Tilnærmet 50 prosent er arkitekter.

 

PBE-brevet avsluttes med en opplisting av noen forbedringstiltak, som for det meste går ut på å gjennomgå og vurdere enkelte aspekter. For eksempel sier etaten den vil «foreta en vurdering av bruken av forhåndskonferanser for å kunne øke etatens service.»

 

Når det gjelder dokumentasjonskrav bebuder PBE en gjennomgang av etatens maler og praksis, som forhåpentligvis vil oppklare misforståelser om hva som er råd og hva som er krav. PBE sier også at ansvarssystemet skal vurderes for å se om det er behov for å justere etatens arbeidsmetode. Og at etatens kurs for søkere vil bli opprettholdt.

 

Vi er svart fornøyde med PBEs løfter om å vurdere forbedringstiltak, men vil vektlegge at PBEs vurderinger må munne ut i konkrete tiltak før man kan si at etaten har inntatt en konstruktiv holdning til kritikken den har fått.

 

Vi er mindre fornøyd med følgende:

– PBE har brukt et lite utvalg av saker og har tilbakeholdt dokumentasjon av internkontrollen som er foretatt.

– PBEs rask avvisning av premissene for våre spørsmål på et spinkelt og udokumenter grunnlag minner sterkt om de bastante formuleringer i mangelbrevene som altfor mange arkitekter kjenner godt.

– PBEs påstand om at Fylkesmannen har støttet et avslag på en søknad om lokal godkjenning som søker for har ingen relevans til vårt spørsmål om avslag på søknader med sentral godkjenning.  – Vi har kun påklaget PBE en gang til Fylkesmannen og fikk medhold – dvs 100% uttelling. Det gjaldt et avslag på ansvarsrett der vi har sentralgodkjenning som ansvarlig søker!

 

Det virker som om dette er så langt etaten føler den kan gå. Det er ikke gitt at PBE eller andre kommuner er i stand til å ta selvkritikk, og det kan vise seg avgjørende at Direktoratet for byggkvalitet gis mandat til å føre tilsyn med kommunene etter behov.