På vei mot Arkitekturhuset
På vegne av styret i Arkitekturmuseets Venner spurte leder Grete Jarmund i sitt debattinnlegg 9. juni: ”Trenger hovedstaden enda et arkitekturhus?” Kurt Singstad, landsstyremedlem i NAL, svarer.
Grete Jarmund skriver: ” Trenger hovedstaden enda et arkitekturhus – eller vil NALs målsetting på en mer effektiv måte kunne nås ved en aktiv bruk av og samarbeid med de «hus» som allerede eksisterer?
”??Tanken om samarbeid og gjensidig utnyttelse av ledig kapasitet og tilgjengelig kompetanse institusjonene i mellom er naturligvis god. At samarbeid med NAL har blitt et aktuelt tema både for Norsk Form og Arkitekturmuseet nå som planene om et arkitekturhus er lansert, er interessant og spennende. Og ingen betviler at disse institusjonene besitter fantastiske arenaer for visse typer arkitekturformidling. Det er en spennende tanke at statsfinanseierte kulturinstitusjoner vil samarbeide og dele ressurser med en fagideell yrkesorganisasjon som NAL. Men er det realistisk, og vil det være formålstjenlig for NAL? Så langt har vi kommet fram til at NAL må finne sin egen vei - i samarbeid med OAF, søsterorganisasjoner og andre organisasjoner med beslektede eller overlappende interesser.
Statsfinansierte institusjoner er vant til å kjempe om sårt tiltrengte og begrensede midler. På samme måte kan det virke som om tankegangen er at det også kun finnes en begrenset mengde arkitekturformidling og en begrenset publikumsmengde å kjempe om. Men er det slik? Vil Arkitekturmuseet og DogA bli rammet dersom Arkitekturhuset blir realisert – og blir en suksess? Eller kan det være at flere arenaer betyr skjerpet konkurranse og mer arkitektur til alle?
Grete Jarmund etterlyser en grundig utredning av de nåværende lokaler for å møte dagens og framtidens krav. Utredningen har pågått en tid allerede, og foreløpige konklusjoner er dessverre nokså nedslående: Josefines gate 32-34 er ingen bærekraftig løsning for NAL på sikt. Arkitektenes Hus AS har svært anstrengt økonomi og vedlikeholdsetterslepet vil vokse kraftig i årene som kommer. Tilgjengeligheten i bygningene er en katastrofe, og inneklimaet periodevis knapt egnet til varig opphold. Eiendommens utviklingsmuligheter er utredet; spillerommet er lite og potensialet begrenset. Alt peker mot at NAL på sikt må flytte. Skal vi fortsette som før, bare med ny adresse, eller gripe den genuine sjansen flytting vil gi til å utvikle organisasjonen videre?
Visjonen er et åpnere og mer tilgjengelig hus. Forbundets ressursbruk og tilbud skal fortsatt ha fokus på sine medlemmer, med konkurransesekretariatet, Ecobox, Akademiet, biblioteket og tidsskriftene som sentrale bærebjelker. Tenk om mange av konkurransene NAL er involvert i kunne i stilles ut i våre egne lokaler, eller om Akademiets kurs kan få et langt bredere nedslagsfelt enn våre egne medlemmer? Ecobox utvikles og får stor oppmerksomhet – kan et åpnere hus gi nye formidlingsmuligheter? Lokalforeningenes møter og arrangementer har tradisjonelt vært forbeholdt medlemmene – er det hensiktsmessig at det skal forbli slik? Visjonen om Arkitekturhuset handler ikke å bygge en komplett ny kulturinstitusjon fra grunnen av, men om å foredle og videreutvikle det vi allerede har.