Arkitektnytt

Jan Carlsens referat fra møtet om Oslos foreløpige dokument om arkitekturpolitikk treffer godt på kjernen i et ganske rotete møte. Hverken byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen (Høyre) eller Plan- og bygningsetatens direktør kom i nærheten å vise lykke, begeistring eller fremtidshåp knyttet til dokumentet som skal binde arkitektur og politikk sammen til nytte for Oslos fremtid.

Dokumentet bærer preg av å være et forsøk på å justere etatens eget tankesett mens det foregår en vareopptelling i eget verktøyskrin. Derfor er også Carlsens tittel ”Arkitekturpolitikk på stedet hvil” på sin plass. Det foregår ikke noen endring av fundamentene. Derfor vil det trolig fortsatt stå ”Oslos bærekraft og vekst” i dokumentets tittel, og ikke ”Oslos bærekraftige vekst”. Dette er kanskje litt villedende?

Forpliktende er nemlig verken etatens eller politikernes utsagn. Det er noen tilløp til forpliktelser – mannskapet er på dekk, men det er ingen som har klargjort hva som egentlig kan gjøres, og det er ingen som vil sette opp seilene eller ta i roret. Avslutningsvis på debattkvelden sa Ellen de Vibe ”Vi skal ta kommentarene herifra med oss i det videre arbeidet”. Igjen vagt, uforpliktende og kanskje direkte demotiverende. Spesielt etter å ha hørt byråden for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen (Høyre), si innledningsvis at han var usikker på om han hadde noe bruk for et slikt arkitekturpolitikk dokument. Et tankekors når Plan- og bygningsetaten (PBE) har utarbeidet et forslag til overordnet arkitekturpolitikk for Oslo på oppdrag for nettopp byråd for byutvikling.

Selv om byråden modererte seg senere ved å si at dokumentet blir nyttig for veien videre mot en byrådspolitikk hvor målet er ”Vekst med kvalitet” og hvor arkitekturpolitikk er ”overordnet styringsdokument”, forblir spørsmålene om arkitekturpolitikkens ambisjoner hengende i luften. Kommer Oslo til å få til noe eller ikke? I hvilke sammenhenger skal styringsdokumentet styre Oslo? Det er ingen av de ansvarlige som sier at Oslo skal forplikte seg til bærekraftig vekst som måler seg opp mot det beste som gjøres på feltet. Er det ikke akkurat der, blant de beste, at hovedstaden burde forsøke å plassere seg?

”Vi skal gjøre bedre det vi allerede gjør” var det flere som sa. Det er ikke godt nok. Fundamentene må justeres og noen steder endres betraktelig. Måten befolkningsvekst, økonomisk vekst og, ikke minst, klimakrisens vekst tenkes på og håndteres bestemmes nå for kommende generasjoner. Oslo kommune har foreløpig ikke noen skisse, rapport eller arkitekturpolitisk dokument som virkelig antyder en bærekraftig retning anno 2009. Plan- og bygningsetaten nøyer seg med å skissere områder av betydning og har utelatt å ta standpunkt som stiller inn kompasset og oppfordrer til rask handling. Noe som ville bundet arkitektur og politikk til en forpliktende arkitekturpolitikk. Det er etter alt å dømme noe som både arkitektstanden og den øvrige befolkningen etterlyser – nå.