Arkitektnytt

Vi kjenner godt til London Open House, og har tatt denne ambisjonen alvorlig. Derfor ble den norske foreningen eslet over retningslinjene til Open House International Family - i likhet med over 30 andre byer. Fram til stiftelsen av selvstendig forening så var NAL/OAFs prosjekt strengt tatt et plagiat. 
 

Uavhengighet vs eid/styrt av andre foreninger er ikke bare et spørsmål om etikk og opphavsrett, men et spørsmål om hvordan Oslo Åpne Hus kan oppnå sitt fulle potensiale. Det er av både demokratisk og praktisk betydning at et arrangement som skal være gratis og åpent for alle ikke er eid/styrt av andre foreninger som igjen har begrensninger i sin medlemsmasse i forhold til opptakskrav og kontingent. Oslo Åpne Hus er en frivillig (non-profit) forening. Den er avhengig av enorm dugnadsinnsats fordelt på hundrevis av personer. Det ligger i dens vesen at organisasjonen må være bottom-up for å være legitim, demokratisk og effektiv.
 

NAL, NIL og NLA har mye de kan bidra med til Oslo Åpne Hus. Intensjonen  om å samarbeide med NAL, NIL og NLA er nedfelt i foreningens vedtekter. Som samarbeidspart kan de stemme og påvirke organisasjonsformen. Et demokratisk samarbeid avhenger av at man kan slippe til flere aktører og innse at alle skal ha like påvirkningsmuligheter. De mest vellykkede Open House-byene er de som har klart å gjøre seg relevante for en stor andel av innbyggerne og som har  knyttet til seg en stor grasrot av frivillige. De frivillige er ikke dominert av arkitekter, men av alle slags folk som forstår hvor viktig arkitektur er for dem selv og byen sin. Arkitektenes innsats er veldig viktig for Oslo Åpne Hus, men hvis vi hever oss over andre så skyter vi oss selv i foten. Slik har Oslo Åpne Hus vist seg å fungere best. Foreningen har selvfølgelig alltid åpent hus, og NAL/NIL er velkomne til å bidra til det fantastiske programmet vi stabler på beina 24.-25. september.
 

Velkommen!

PS: Kjære Siv Senneset.

 

NILs rolle i stiftelsen av Oslo Åpne Hus

Demokrati må man ha, og det må være forpliktende for alle parter. I 2012/2013/2014 hadde NIL utpekt sin lokalforening i Oslo til å forvalte samarbeidsavtalene for prosjektet Oslo Åpne Hus. Representantene hadde erfaring fra planleggingen av tidligere Oslo Åpne Hus-arrangementer, noe de (til min kjennskap) var alene om i NIL på den tiden. Kasserer i NILs lokalavdeling var med som stifter og nestleder av foreningen Oslo Åpne Hus og tre styremedlemmer fra NILs lokalforening var medlemmer i Oslo Åpne Hus det første året, inkludert NILs styreleder. Daglig leder i NIL var tilstede på minst et møte i samarbeidsgruppa 2013 hvor diskusjon rundt stiftelse av forening sto på agendaen. Ingen av de andre samarbeidspartene eller frivillige kunne ane at beslutningen om å stifte foreningen ikke var godt forankret i NIL. Skulle vi ha tvilt på NILs demokratiske struktur eller trodd at NILs lokale representanter ikke hadde tillit innad i NILs organisasjon? Hvorfor skulle de i så fall være utpekt til å forvalte arrangementet som er så viktig? Vi ble overrasket da vi oppdaget at NIL var styrt av en eneveldig president som kunne komme å legge ned veto over et år senere. 

 

Demokratisk påvirkningsmulighet

Selvfølgelig er det lov å forandre mening, og i ettertid se svakheter som kan forbedres. Men man må også vise respekt og forutsigbarhet overfor de mange som har lagt ned arbeid for det de trodde var en uavhengig forening med alle byens innbyggere som målgruppe. Som vi har sagt hele tiden: Bli med som samarbeidspartner og påvirk Oslo Åpne Hus innenfra! Oslo Åpne Hus er en frivillig (non-profit) forening uten eiere. Medlemmene (de frivillige og representanter for samarbeidspartene) har stemmerett. Vi synes dette er er enn mer demokratisk modell enn den som benyttes av NIL/OAF/NAL når dere nå velger å stå utenfor, men allikevel setter himmel og jord i bevegelse for å bestemme over Oslo Åpne Hus, på bekostning av medlemmene og samarbeidspartnerne i Oslo Åpne Hus som bidrar konstruktivt til høstens arrangement.