Arkitektnytt

Innledning

Ombruk av byggematerialer kan redusere klimagassutslipp fra produksjon av byggematerialer i nye bygg. Men vil dette påvirke designprosessen?

 

I teorien kan mange byggematerialer ombrukes. Dette omfatter blant annet prefabrikerte betongdekker, stålsøyler og murstein. Et eksempel på ombruk i Norge er rehabiliteringen av kontorbygget Kjørbo i Sandvika, tegnet av Snøhetta, hvor glass fra et gammelt fasadesystem ble ombrukt i innvendige skillevegger. Et annet eksempel er Multikomfort-huset i Larvik, også tegnet av Snøhetta, som omfatter ombruk av både murstein og gamle jernbanesviller.

 

Ombruk av byggmaterialer gjøres likevel i liten grad i dag på grunn av kontraktuelle, økomiske og praktiske utfordringer. Ingen av disse er uoverkommelige og potensialet for reduksjon av klimagassutslipp er stort. Man kan se for seg en fremtid hvor gamle bygg demonteres og materialer og komponenter av god kvalitet tilbakeføres i forsyningskjeden for bearbeiding, resertifisering og bruk i et nytt bygg. I fremtiden kan nye bygg komme til å bli prosjektert og oppført med en stor andel av ombrukte materialer. Dette kan omfatte elemener som bærekonstruksjon, fasadekledning og innredning.  

 

Begreper

Ombruk betyr ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form, i motsetning til materialgjenvinning som omfatter tilbakeføring av materialer i en industriell prosess (for eksempel omsmelting av metaller). Ombruk av byggematerialer kan føre til betydelig mindre klimagassutslipp sammenlignet med materialgjenvinning. 

 

Ombruk av byggematerialer er en viktig brikke i etableringen av en sirkulær økonomi i Norge og Europe. Ved å utnytte råvarenes maksimale levetid og redusere den totale avfallsmengden, kan en sirkulær økonomi redusere klimagassutslipp samtidig som det øker konkurransekraften og skaper arbeidsplasser. Dette er tanken bak EUs strategi for en sirkulær økonomi som i disse dager er ute på høring. Strategien legges fram i slutten av 2015.

 

Designprosessen

Ombruk av byggematerialer i stor skala kan komme til å påvirke hvordan arkitekter prosjekterer. Tilgang til materialer og komponenter fra demonterte bygg kan bli premissgivende for utformingen av nye prosjekter, særlig i en overgangsperiode hvor tilgangen til ombrukte materialer er begrenset.

 

Ved ombruk blir arkitektens roller å definere premisser for utformingen ved entreprisegrunnlag og detaljprosjekterer når ombrukte byggematerialer anskaffes av entreprenøren. Designprosessen vil strekke seg inn i byggeperioden i mye større grad enn i dagen situasjon og dialogen mellom arkitekten og entreprenøren vil være avgjørende for et vellykket resultat. Dette oppfordrer til en «objet trouvé»-tilnærming til arkitektur. Utfordringer og muligheter vil ligge i å kombinere tilgjengelige ombrukte materialer, og å tilpasse designet i forhold til deres egenskaper og mengder.  

 

Et konkret eksempel kan være et bygg hvor det ønskes fasadekledning med ombrukte byggematerialer. Arkitekten skriver i beskrivelsen at det skal benyttes ombrukt murstein som anskaffes av entreprenøren og godkjennes av arkitekten. Entreprenøren anskaffer mursteinen i tilstrekkelig mengder med arkitektens godkjenning. Mursteinene kommer fra flere kilder og med stor variasjon i farger. Arkitekten velger fargesammensetning i murveggen, og spesifiserer farger for beslag og maling av tilliggende trekledning ut fra fargene i forblendingen.

 

Arkitekten har bestemt premissene (at veggen oppføres i murstein), hva som er tilgjengelig på markedet påvirker utformingen (hvilken type murstein entreprenøren anskaffer), og arkitekten detaljprosjekterer på bakgrunn av dette (ved å velger fargesammensetning og farger av beslag og maling).   

 

Anskaffelse

Ved ombruk i stor skala blir det vanskelig for entreprenøren å prise poster for ombruk fordi materialet, behov for prosjektering, og ringvirkninger for design av tilliggende elementer vil være ukjent ved prising. Noen typer kontrakter kan være bedre egnet for ombruk av byggematerialer enn andre. Ombruk kan komme til å tvinge frem nye typer kontrakter mellom byggherrer og entreprenører.

 

Fremtiden

Det er ikke gitt at ombruk i stor skala vil ha omfattende konsekvenser for prosjektering og anskafelse av bygg i fremtiden. Det kan det være så stor tilgang til ombrukte byggmaterialer at det meste vil være tilgjengelig til enhver tid. Alternativt kan ombruk av byggematerialer tvinge frem designprosesser hvor regulering, forprosjektering og utførelse forgår med store overlapp for å gi spillerom for designtilpasninger ut fra byggematerialer som er tilgjengelige på markedet. Prosedyrene omkring regulering og byggetillatelse kan komme til å endre seg for å gi en visst fleksibilitet i byggets utforming: lengde, bredde, høyde, fasadeutforming, materialitet, osv. Dette kan medføre en større rolle for arkitekter. Utformingen blir en fusjon av byggherrens program og tilgjengelige materialer og pågår gjennom hele prosessen fra regulering til overlevering.