Arkitektnytt

Jeg kan forstå at mitt tabloide utsagn om konkurransekultur og norsk lov som avslutningsreplikk i Kulturnytts debatt om arkitektkonkurranser 24. september, kan misforstås. Selvsagt mener verken NAL eller jeg at NALs konkurranseregler kan overstyre norsk lov. Derfor vil jeg gjerne utdype hva jeg mener.

Det er ikke slik at de juridiske bestemmelser knyttet til gjennomføring av plan- og designkonkurranser er krystallklare, udiskutable og ufravikelige. Tvert i mot er det ofte betydelig rom for tolkinger og skjønnsutøvelse innenfor jussen, ikke minst innenfor konkurranseområdet.

Anskaffelsesjuss, sett i forhold til europeiske direktiver og tilhørende norske forskrifter, er et ungt fagområde, et område som er i stadig utvikling. I denne forbindelse er det alltid slik at gjeldende, godt innarbeidet bransjepraksis, utgjør et viktig bidrag i arbeidet med å komme frem til et godt og omforent regelverk.

Det er et faktum at forskriftens regler om plan- og designkonkurranser og den videre prosess frem mot tildeling av oppdrag i dag, er ufullstendige og gir rikt rom for ulike tolkinger. Det er et problem at mange jurister ikke helt har forstått at plan- og designkonkurranser adskiller seg markant fra de regler som kjennetegner anbudskonkurranser og at man synes å redusere denne konkurranseformen til kun å være en forretningsmessig metode for å tildele en tjenestekontrakt.

Av den grunn er det ikke underlig at jussen av og til kommer i konflikt med arkitekters konkurransekultur, som jo kjennetegnes av en rekke andre motiver enn akkvisisjon, som for eksempel: Faglig utvikling, muligheter for ”unge” kontorer, læring, folkeopplysning og engasjement, bedre beslutningsgrunnlag for oppdragsgiver osv.

Vi vil også henvise til hva advokat (og Kofa-leder) Bjørg Ven skriver i sin betenkning om arkitektkonkurranser, skrevet på oppdrag fra NAL. Her heter det blant annet: ”Bakgrunnen for at man har skilt ut plan- og designkonkurranser i en særskilt regulering (FOA del IV), er at oppdragsgiver ønsker å få frem ideer, skisser og løsninger på et foreløpig stadium, noe som gjør at det ellers nokså rigide prosedyresystem i FOAs del II og III ikke passer.

Disse bestemmelser gir derfor oppdragsgiver et langt friere spillerom når det gjelder hvordan konkurransen kan avholdes, fordi det ikke er fastlagt detaljerte regler på ethvert trinn av prosessen, slik som i del III.”

Etter NALs mening viser de saker som har vært i media den senere tid at det er svært viktig at konkurranseprogrammet utformes med stor omtanke og tilstrekkelig presisjon. Like viktig er det at man velger prosedyrer for tildeling av oppdrag etter konkurransen som er enkle og lett håndterbare og som respekterer vinnerens posisjon som vinner.

Man skal ikke være nødt til å vinne to konkurranser for å bli tildelt arkitektoppdraget. Og man bør ikke lokke de øvrige premierte deltakere til å ta del i tid- og ressurskrevende forhandlinger om oppdrag som en jury allerede har besluttet at best ivaretas av konkurransevinneren.

Les mer om dette temaet i artikkelen: Uro på konkurransefronten