Debatt
Nye tider, nye utfordringer, nye oppgaver
Geir Barvik, administrerende direktør i Husbanken
25. oktober 2006
På arkitektnytt.no 11. oktober stiller sivilarkitektene Bente Florelius, Turid Haaland og Ellen S. de Vibe spørsmålstegn ved Husbankens arkitektoniske ambisjoner.
Utgangspunktet for deres bekymring er Husbankens utlysningstekst for stillingen som fagleder for stedsutvikling og byggeskikk. I utlysningsteksten legges det stor vekt på at aktuelle kandidater bør ha samfunnsfaglig kompetanse, samtidig som det indirekte framgår at arkitektkompetanse ikke anses å være påkrevd for å koordinere Husbankens satsing på dette arbeidet.
Betyr dette, slik de tre arkitektene antyder, at Husbanken har gitt slipp på sine arkitektoniske ambisjoner? Selvfølgelig ikke.
Arkitektkompetanse er viktig for Husbanken både når det gjelder satsingen på byggeskikk og stedsutvikling og vår satsing innenfor områdene bærekraft og universell utforming. At vi legger vekt på arkitektkompetanse bekreftes av at antall arkitekter i Husbanken fra 1993 til 2005 økte fra 24 til 28 samtidig som totalt antall ansatte sank med 23 personer.
Det finnes imidlertid et enda viktigere uttrykk for den vekt Husbanken legger på arkitektkompetanse enn antall ansatte arkitekter, og det er hvilke oppgaver de utfører. Nye tider har gitt nye utfordringer, og dermed nye oppgaver. Min påstand er at arkitektene i Husbanken i dag jobber med mer utfordrende arkitektfaglige problemstillinger og prosjekter enn de gjorde for få år siden. Tid og ressurser som tidligere ble brukt til rutinepreget detaljkontroll av lånesøknader opp mot et detaljert regelverk, er frigjort gjennom innføringen av Husbankens betydelig forenklede grunnlån. Nå rettes ressursene mot utvikling av kunnskap gjennom initiering og oppfølging av forsknings- og utviklingsprosjekter, kompetanseformidling til kommuner og byggebransje og forkantsatsing for å påvirke utformingen av konkrete prosjekter. I mine øyne er dette en satsing på arkitektkompetanse heller enn det motsatte, og jeg er stolt av jobben Husbankens arkitekter gjør for å fremme bygging av flere bærekraftige og universelt utformede boliger, for utvikling av god byggeskikk og stedsutvikling.
Når det gjelder arbeidet med stedsutvikling er det viktig å være oppmerksom på at arbeidet er sammensatt. Forenklet sagt består det av prosessoppgaver og formgivingsoppgaver. I arbeidet med formgiving har Husbankens arkitekter god kompetanse og stort engasjement, og de vil gjennom dette fortsatt spille en vesentlig rolle innfor stedsutviklingsarbeidet. En viktig erkjennelse erfaring fra stedsutviklingsarbeid har gitt, er at det er avgjørende å sikre lokal forankring og å trekke mange ulike aktører med. Innenfor disse prosessoppgavene mangler Husbanken kompetanse og kapasitet. Andre viktige oppgaver innenfor prosessutvikling er samfunnsmessige analyser og metodeutvikling. Bred samfunnsvitenskaplig kompetanse er viktig for å kunne løse disse oppgavene effektivt.
Husbankens kjerneverdier er åpenhet, mangfold og samspill. Ved å legge vekt på samfunnsvitenskapelig kompetanse i den aktuelle stillingen ønsker Husbanken å legge best mulig til rette for et produktivt samspill mellom et mangfold av aktører og yrkesgrupper.
Det at kunnskap brytes mellom mennesker med ulik erfaring og bakgrunn er svært nyttig. Jeg tror at både arkitektstanden, arkitekturen og mange av våre tettsteder og byer vil tjene på at også andre yrkesgrupper blir trukket inn i arbeidet med byggeskikk og stedsutvikling.
Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld få fram at arkitekter ikke har vært ekskludert fra å søke på stillingen. Flere av søkerne er arkitekter, og dersom de har god kompetanse på prosessoppgavene jeg har beskrevet, vil de selvfølgelig bli vurdert på linje med andre søkere. Helt til slutt er det viktig for meg å understreke at jeg er trygg på at Husbankens dyktige arkitekter i samarbeid med en strategisk dyktig, kreativ og samarbeidsorientert leder vil ivareta våre arkitektoniske ambisjoner i arbeidet med stedsutvikling og byggeskikk.
Betyr dette, slik de tre arkitektene antyder, at Husbanken har gitt slipp på sine arkitektoniske ambisjoner? Selvfølgelig ikke.
Arkitektkompetanse er viktig for Husbanken både når det gjelder satsingen på byggeskikk og stedsutvikling og vår satsing innenfor områdene bærekraft og universell utforming. At vi legger vekt på arkitektkompetanse bekreftes av at antall arkitekter i Husbanken fra 1993 til 2005 økte fra 24 til 28 samtidig som totalt antall ansatte sank med 23 personer.
Det finnes imidlertid et enda viktigere uttrykk for den vekt Husbanken legger på arkitektkompetanse enn antall ansatte arkitekter, og det er hvilke oppgaver de utfører. Nye tider har gitt nye utfordringer, og dermed nye oppgaver. Min påstand er at arkitektene i Husbanken i dag jobber med mer utfordrende arkitektfaglige problemstillinger og prosjekter enn de gjorde for få år siden. Tid og ressurser som tidligere ble brukt til rutinepreget detaljkontroll av lånesøknader opp mot et detaljert regelverk, er frigjort gjennom innføringen av Husbankens betydelig forenklede grunnlån. Nå rettes ressursene mot utvikling av kunnskap gjennom initiering og oppfølging av forsknings- og utviklingsprosjekter, kompetanseformidling til kommuner og byggebransje og forkantsatsing for å påvirke utformingen av konkrete prosjekter. I mine øyne er dette en satsing på arkitektkompetanse heller enn det motsatte, og jeg er stolt av jobben Husbankens arkitekter gjør for å fremme bygging av flere bærekraftige og universelt utformede boliger, for utvikling av god byggeskikk og stedsutvikling.
Når det gjelder arbeidet med stedsutvikling er det viktig å være oppmerksom på at arbeidet er sammensatt. Forenklet sagt består det av prosessoppgaver og formgivingsoppgaver. I arbeidet med formgiving har Husbankens arkitekter god kompetanse og stort engasjement, og de vil gjennom dette fortsatt spille en vesentlig rolle innfor stedsutviklingsarbeidet. En viktig erkjennelse erfaring fra stedsutviklingsarbeid har gitt, er at det er avgjørende å sikre lokal forankring og å trekke mange ulike aktører med. Innenfor disse prosessoppgavene mangler Husbanken kompetanse og kapasitet. Andre viktige oppgaver innenfor prosessutvikling er samfunnsmessige analyser og metodeutvikling. Bred samfunnsvitenskaplig kompetanse er viktig for å kunne løse disse oppgavene effektivt.
Husbankens kjerneverdier er åpenhet, mangfold og samspill. Ved å legge vekt på samfunnsvitenskapelig kompetanse i den aktuelle stillingen ønsker Husbanken å legge best mulig til rette for et produktivt samspill mellom et mangfold av aktører og yrkesgrupper.
Det at kunnskap brytes mellom mennesker med ulik erfaring og bakgrunn er svært nyttig. Jeg tror at både arkitektstanden, arkitekturen og mange av våre tettsteder og byer vil tjene på at også andre yrkesgrupper blir trukket inn i arbeidet med byggeskikk og stedsutvikling.
Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld få fram at arkitekter ikke har vært ekskludert fra å søke på stillingen. Flere av søkerne er arkitekter, og dersom de har god kompetanse på prosessoppgavene jeg har beskrevet, vil de selvfølgelig bli vurdert på linje med andre søkere. Helt til slutt er det viktig for meg å understreke at jeg er trygg på at Husbankens dyktige arkitekter i samarbeid med en strategisk dyktig, kreativ og samarbeidsorientert leder vil ivareta våre arkitektoniske ambisjoner i arbeidet med stedsutvikling og byggeskikk.