Arkitektnytt

Skal vi lage en stol må det taes hensyn til en rekke forhold: hvilken stilling skal vi sitte, hvordan skal stolen konstruktiv holdes oppe, materialbruk, skal det være varmt eller kaldt å sitte, farger og produksjonsfaktorer. Stolen er en bruksgjenstand som er et design.

Skal vi lage en rasteplass ved en bilvei skal det tas hensyn til en rekke forhold: Stedet må ha en spesiell ”vakker” utsikt over et landskap. Plass til et visst antall biler og busser. Sikre inn- og utkjøringsforhold. En type terrasse med benker ved utsikten. Rekkverk for ikke å falle utenfor. Do også for rullestolsbrukere. Rasteplassens utforming skal være i synlig kontrast til naturbildet på tomten. Den skal være ”av høy kvalitet, dristig og spenstig” som et eget element, som et ”smykke” på tomten. Rastplassen er på denne måten en egen bruksgjenstand som er designet for turister som kjører med bil i Norge. Turisten skal kunne ta et bilde av utsikten og kunne gå på do. Rasteplassen er en bruksgjenstanden som er et design og som etter min mening, er for enkelt å bruke som forbilde for arkitektur.

Ved at disse bruksgjenstandene hele tiden blir tatt frem som eksempler på vellykkede ny norsk arkitektur, fjerner vi oss fra at arkitekturbegrepet også inngår i en større økologisk, bærekraft og klimasammenheng. Arkitekturbegrepet blir på denne måten brukt som et lukket ”kvalitetsdesign” istedenfor et åpent formsvar, for en mer åpen arkitektur.

Jeg tillater meg å ta dette opp da jeg hele tiden på seminaret hadde følelsen av at designrasteplassene lå bak som et eksempel på vellykket ny norsk arkitektur og at Norsk Form sitter inne med denne spesielle tolkningen av hva arkitektur er og at det ikke er legitimt å ta inn utfordrere, da de vil ødelegge en opparbeidet holdning.

Det hadde på seminaret vært en god anledning til at andre enn akkurat det miljøet rundt Norsk Form og AHO fikk i oppdrag å komme med innspill om ny norsk arkitekturpolitikk. Det finnes ekspertise om emnet her i landet som med fordel kunne ha vært brukt og vi har flere arkitektskoler. Vi har anledning å komme med innspill til en ny norsk arkitekturpolitikk ved å sende det på mail til statssekretær Wegard Harsvik.

Hele den norsk arkitektstand er opptatt av hva hvilke føringer ”bærekraft” og klimaendringer vil medføre for våre formsvar i arkitekturen, og på samme måte hvilken arkitekturpolitikk som måte være riktig.

Det er helt tydelig at vi arkitekter legger forskjellig mening i hva arkitektur er. Vi burde kanskje ha et skikkelig drøfting om hva vi legger i ordet ”arkitektur” før vi kan snakke om en ny norsk arkitekturpolitikk? Et seminar gjennom NAL med betalte innledere fra hele landet og fra våre tre arkitektskoler. Miljøverndepartementet må være med, men ikke Statens Vegvesen med sine Nasjonale Turistveger.

Arvid Hallen fra Norges forskningsråd snakket om at vi ikke kommer videre med ny fremtidsrettet arkitektur uten at arkitekturforskning er med. I debatten kom det frem at arkitektur er så komplekst, at forskningen hvor en tar ut deler av helheten, lett blir for akademisk og teoretisk. Som en positiv giv oppfattet jeg muligheten for å drive forskning på hele byggeprosjekt og landskapssammenheng prosjekt, som rene forsøksprosjekt, som kunne ta opp i seg bærekraft og klima problemstillinger som vanligvis blir valgt vekk.