Arkitektnytt

Når benkeforslaget underbygges med en nedvurdering av valgkomiteens forslag fremfor å presentere en alternativ selvstendig programerklæring begynner saken imidlertid å bli lite tillitsvekkende.  Bekymringsmeldingen fra Stokke & Wiig som underbygger Butenschøns kandidatur, påpeker at Kjersti Lerseth bor langt unna makten i Oslo og at hun ikke har lederkompetanse. Det antydes også at hun kanskje ikke sterk nok til å ta opp kampen mot finanskrisen. Medisinen som Stokke & Wiig foreskriver er: sterk ledelse, gode kontakter til makten og residens i Oslo. Flere tidligere innlegg har imøtegått disse påstandene og jeg nøyer meg med å stille spørsmålene: Er det ikke på tide å bryte med makt-tradisjonen i Oslo?  Er det ikke på tide å fokusere på samspill fremfor solitær styrke?

Et annet vesentlig aspekt som hittil ikke er påpekt i debatten er at valgkomiteen har lagt frem et forslag til et komplett landsstyre inklusive presidentkandidat.  Butenschøn derimot står foreløpig alene og det må forventes at han sansynligvis vil ende opp med en annen styresammensetning hvis han blir valgt. To av de foreslåtte kandidatene har endog gått hardt ut mot begrunnelsen for
benkeforslaget, noe som ikke akkurat borger for et fruktbart samarbeidsklima i landsstyret dersom kandidatene skulle velge å la seg velge. Hva Butenschøn tenker om øvrige styremedlemmer vet vi foreløpig ingenting om.

Kjersti Nerseth har også formulert en programerklæring for presidenten og landsstyrets arbeid i perioden 2009-2011. Samspill og kontaktbygging er stikkord som går igjen i erklæringen. Foreløpig har vi ingen erklæring fra Butenschøn bortsett fra noen brokker i intervjuet fra 18.11.
Mens vi venter på noe mer håndfast vil jeg oppfordre til gå inn for valgkomiteens forslag.  Det vil gi oss et bredt sammensatt styre med sterke fagpersoner og en president med gode lederegenskaper i en kommende turbulent tid.