Arkitektnytt

KAMD-senteret – Kunst, Arkitektur, Musikk og Design – var først planlagt å utradere 1860- tallsbebyggelsen i Grensen til fordel for et mastodontisk universitetsbygg. Da dette slaget ble tapt, endte KAMD lenger nede i Høyskoleveien i et sårbart kulturmiljø mellom Vollan gård og Statsarkivet. Her er det heller ikke nok plass og senteret er blitt redusert til KM – kunst og musikk. Hva skjer da med arkitektur og design? Skal de forbli isolert fra sine naturlige samarbeidspartnere i Midtbyen?

Hvorfor skal de kreative fagene være på Gløshaugen, hvor det er mest ingeniører? Deres naturlige sted er å være i nærheten av både teater, kino, konsertlokaler og museer, som finnes i umiddelbar nærhet av Leüthenhaven. Den mer sentrumsnære beliggenheten kan også innebære penger spart, da en rekke av byens kulturinstitusjoner har lokaler og auditorier som kan brukes av NTNU.

Hvorfor ikke heller prøve å lære av Cambridge, Oxford, Harvard og Yale, og legge senteret til Midtbyen i nærheten av andre, relevante institusjoner? Det viktigste er at på Kalvskinnet kan studentene få en helt annen kontakt med det miljøet de naturlig hører hjemme i. Dette er et område hvor NTNU allerede har en sterk forankring, med utspring i Norges eldste vitenskapelige institusjon.

Leüthenhaven er ideelt egnet for hele eller deler av senteret for de kreative fagene som skal romme KAMD. Det kan skje i samarbeid med for eksempel NRK. Det er denne type nytenkning NTNU nå trenger - i samarbeid med Trondheim kommune som er eier av tomten som har alle forutsetninger for å bli en katalysator for samspill mellom universitet og regionens kulturliv. Det kan bringe både kulturbyen, teknologihovedstaden og NTNU til nye høyder. Om det kan gi noen kroner spart er heller ikke det noen ulempe i disse tider.

Ole Wiig
faglig leder og arkitekt, NSW Arkitektur

(Innlegget stod først på trykk i Adresseavisen)