Arkitektnytt

Dette innenfor rammeverket av et gjensidig fordelaktig samarbeid mellom Norge og Kina. For å undersøke den norske arkitekturens potensial i Kina vil dette innlegget drøfte det kinesiske, venture-orienterte arkitekturmarkedet og mulighetene norske prosjekter har under slike omstendigheter.

Den samlede arkitekturproduksjonen i Kina har nådd 11,7 trillioner rmb (1 rmb = 1,02 norske kroner). Til sammenligning var det samme tallet 579,4 billioner rmb i 1995. Til tross for nedgangen den kinesiske økonomien har opplevd siden 2012, økte den faktiske produksjonen i industrien til 13,5 trillioner rmb. Man forventer at tallet vil stige til 16,4 trillioner mot slutten av 2013.

 Markedet for utenlandske prosjekter i Kina har en relativt kort historie, som strekker seg 15 år tilbake i tid. Det er ikke til å legge skjul på at nederlandske og amerikanske prosjekter har dratt store fordeler av nærmest å tvinge ?modige og dristige verdier på et ungt orientalsk miljø. 

På samme måte må den norske arkitekturen skille seg ut med sin unike kultur, historie og verdier som gir gjenklang i dagens Kina. En digital spørreundersøkelse rettet mot NAL-?arkitekter i Norge i 2013, viste at nesten halvparten mener at norsk arkitektur har en klar skandinavisk profil. Problemet er da at utenforstående ikke klarer å skille norsk arkitektur fra for eksempel svensk, dansk eller nederlandsk. 35 prosent av arkitektene så nødvendigheten av en sterkere, helhetlig merkevarestrategi for norske prosjekter. 

Norske arkitekter med kinaerfaring mener at kommersielle og offentlige prosjekter, og byplanleggingsprosjekter, er de tre mest gunstige kategoriene i deres virksomhet. Policyendringer og uforutsigbar økonomi har fått myndighetene og private utviklere til å bevege seg fra de tradisjonelle, lavteknologiske metodene til mer bærekraftige alternativer. Kinas venturekapital vil gradvis rette ?oppmerksomhet mot menneskeorientert design, vakker arkitektur og lang levetid på bygningene. Bærekraft og fellesskapsfølelse, selve kjernen i norsk arkitektur, vil passe meget godt med den nye bølgen i det kinesiske markedets jag etter «livskvalitet». 

Av de ovennevnte kategoriene er by-?planleggingen størst og har rikelig med oppdrag fra regjeringen. Den aldrende urbane metabolismen forårsaket av flere tiår med uvøren utbygging, har spisset oppmerksom-?heten mot den kommende planleggingen av «Central Business District» i de såkalte førstesjiktbyene (Beijing, Shanghai, ?Guangzhou og Shenzhen) og hovedplan i ikke-førstesjiktbyer. I takt med at den kinesiske befolkningen får tilgang til stadig mer ressurser samtidig som samfunnet blir eldre, vil tetthetskontroll, økologisk utvikling og kvalitet ligge til grunn for ny byplanlegging, renovering av eldre byer og gammel arkitektur for å oppnå en internasjonal standard og for unngå fortidens miljømessige og samfunnsmessige dilemmaer.

Norske erfaringer i reduksjon av energi-?forbruk, bruk av naturlige materialer og spesielt innovative ideer innen reiseliv og kultureiendom kan være å anbefale til kinesiske prosjekter. Dette inkluderer blant annet eldresentre og bygg knyttet til ?barneomsorg. 

Selv om undersøkelsen viser at norske arkitekter i første omgang har vanskeligheter med å forstå de kinesiske kundene, herunder avvik i byggeforskrifter og handelslover, så blir dette gapet minimert via kommunikasjon. Med erfaring i å håndtere internasjonale kunder er «de norske arkitektene sikre på å levere arkitektur som trengs i det kinesiske markedet», sier arkitektene selv. Ettersom flere og flere kinesere blir lokket av det norske landskapet, og norsk estetikk og livsstil, ?vil Kina ønske ideene til de norske arkitektene velkommen.

Jin Fan MLA, AHO, Guangzhou Urban Planning & Design Survey Research Institute, Kina