Arkitektnytt

 

 

Hvcrfor slik feiring ?
Opprettelse av arkitekturmuseet er et av de ”stolteste øyeblikk” i NALs historie. Men mange av dagens yngre arkitekter er ikke klar over at museet i de aller fleste av sine leveår var eid og drevet av Norske Arkitekters Landsforbund. Det museet vi i dag kan besøke på Bankplassen, og som er en avdeling i Nasjonalmuseet, holdt de første årene til i rommet innenfor biblioteket i Josefines gate 32, der museets første direktør, Elisabeth Seip, tronet i sin grønne lenestol – som eneste ansatte.

 

Innenfor NAL ble det en kamp om midler, i konkurranse med andre gode saker som trengte penger. Men det lyktes å holde oppe et så høyt nivå at det etter hvert kom offentlige penger til. Det var avgjørende, og det markerte at museet ikke først og fremst var arkitektenes markedsføringsorgan; det hadde som ambisjon å nå ut til et større samfunn enn arkitektenes lukkete krets.

 

Venneforeningen ble stiftet i 1994, da museet flyttet til Kongens gate 4, til samboerskap med Norsk Form. Selv om NAL fortsatt sto som eier, ble båndene til forbundet svakere. Opprettelsen av venneforeningen markerte at det fortsatt besto et nært forhold mellom fagmiljøet og museet, en forbindelse som eksisterte uavhengig av den administrative eller geografisk avstanden.

 

Har venneforeningen en berettigelse i dag, med museet etablert i eget hus, som en del av Nasjonalmuseet? Vi mener det. Vi kan skaffe midler til prosjekter som ikke kan finansieres over museets budsjett. Serien med intervjuer med sentrale arkitekter i etterkrigstida, i tillegg til museets tre direktører, er ett eksempel, Nylig bevilget vi 50.000 kroner til innkjøp av interiører til Villa Stenersen, som museet nå har overtatt ansvaret for.
 

Vi arrangerer medlemsmøter, der vi forsøker å få i gang samtaler om faglige temaer som belyses i museets utstillinger.

 

Langt de fleste medlemmene våre er arkitekter og arkitektbedrifter. Den sterke tilknytningen til et aktivt fagmiljø gjør arkitekturmuseets venneforening annerledes enn andre venneforeninger, og den annerledesheten ønsker vi å bygge videre på. Vi mener det er særlig viktig nå. Museet forbereder seg på at det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen skal åpne, og Nasjonalmuseet har startet en egen venneforening med et bredere nedslagsfelt enn vår forening.  I denne situasjonen er det viktig med en sterk venneforening som knytter seg direkte til Arkitekturmuseet for å markere at dette har sin særlige plass i blant de fire museene som utgjør Nasjonalmuseet.

 

Og for å minne landets arkitekter på at det var deres eget forbund, NAL, som opprettet og holdt museet levende i de første kritiske årene av dets levetid.

  

Ketil Kiran, arkitekt MNAL

Leder av Arkitekturmuseets Venner

og tidligere NAL-president

 

PS: Er du interessert i medlemskap?  Send en e-post til hans.halvorsen@hotmail.com