Arkitektnytt

Det var et klokt vedtak, og det er å håpe at representantskapet viser samme klokskap og vedtar forslaget fra OAF.

 

Hensikten med forslaget er å sikre en enda bedre gjennomgang av alle sider ved og konsekvenser av det forslaget som ligger i sluttrapporten fra styringsgruppa. Diskusjonen i generalforsamlingen dreide seg mye om lokalforeningenes posisjon i den nye foreningen.  Spørsmålet om etablering av en organisasjon som både er en faglig basert forening og en interesseorganisasjon for medlemmene, ble bare så vidt berørt. Det er imidlertid et spørsmål som både krever en prinsipiell tilnærming, og som må vurderes med tanke på mulige praktiske konsekvenser.

 

Det faktum at alle medlemmer av NA, også foretakseiere, blir medlem av en fagorganisasjon, og må betale inn til konfliktfond for ansatte, er et symptom på at ikke alt ved den foreslåtte organisasjonsmodellen er gjennomtenkt og avklart.

 

I kapittel 1 i sluttrapporten står det at «samtlige medlemmer får bedre service gjennom gunstige framforhandlete avtaler. Det gjelder alt fra medlemsfordeler, og juridisk bistand for både ansatte og foretakseiere, samt rådgiving i lønns- og arbeidsvilkår.» Men i kapittel 12.1 i samme rapport står det at NA skal tilby juridisk bistand til sine ansatte medlemmer, i tillegg til enkeltmannsforetak eller små foretak i etableringsfasen, ref 12.3. Bortsett fra den inkonsekvens og uklarhet som ligger i rapportens ulike formuleringer, viser presiseringen i kap 12.3 at det er de ansatte medlemmenes interesser som skal ivaretas, noe som også fremgår klart av punktene under 12.1.

 

Som begrunnelse for denne prioriteringen av ansatte medlemmer skriver styringsgruppa i en artikkel i Arkitektnytt nr 4 følgende: ”personlige medlemskap bør ikke blandes sammen med de roller man har som eiere og ledere av arkitektbedrifter”. Denne uttalelsen avleder naturligvis følgende spørsmål: hvorfor er det annerledes med rollen som ansatt? Hvorfor er det greit å blande sammen det personlige medlemskapet med rollen som ansatt, med mindre man snakker om en fagforening?

 

De to rollene, som ansatt og foretakseier, eller arbeidstaker og arbeidsgiver, er komplementære. Ligger det en prinsipiell tenking til grunn for den prioriteringen som ligger i det framlagte forslaget, eller er den bare en nødvendighet fordi AFAG er én av stifterne av den nye organisasjonen?

 

Den prinsipielle inkonsekvensen har også praktiske konsekvenser. I følge rapporten, skal det utarbeides en tariffpolitisk plattform som skal ligge til grunn når tillitsvalgte og ansatte forhandler med arbeidsgivere lokalt og sentralt (se også vedtektenes § 5.7 og 6.1). Men det er uklart om en foretakseier, en arbeidsgiver, som er medlem av NA, også er bundet av foreningens vedtak i tariffspørsmål. I forslaget til vedtekter står det i § 4 at ”Alle medlemmer plikter å rette seg etter organisasjonens vedtekter og lovlige fattede vedtak”. Det tyder på at en arbeidsgiver, gjennom sitt medlemskap i NA (jeg forutsetter at bedriften ikke er medlem av Arkitektbedriftene), blir bundet av styrets vedtak om gjennomføringen av tarifforhandlingene. Men i så fall er det i sin rolle som eier og leder av en arkitektbedrift at vedkommende blir bundet. Vedtektene forutsetter med andre ord nettopp den form for sammenblanding som styringsgruppa sier ikke bør finne sted. Her savnes det en avklaring.

 

Mangelen på konsekvens kan bare skyldes at man har tatt som utgangspunkt at NA skal være en interesseorganisasjon/fagforening for ansatte. Løsningen er et premiss; ikke en konsekvens av en logisk og prinsipiell gjennomtenking av de behov som finnes i hele medlemsmassen.

 

Heller ikke for de ansatte er forslaget uproblematisk.

Forslaget til vedtekter sier at styret i NA skal:

• Utpeke medlemmer og leder for forhandlingsutvalgene i privat og offentlig sektor, og gi forhandlingsutvalgene nødvendige fullmakter og ansvaret for tarifforhandlinger, disponering av konfliktfondet og avtalefortolkning. (§ 5.7)
• Bestemme hvordan lønnsforhandlinger skal gjennomføres (§ 6.1)
• Godkjenne eller anbefale tarifforslag eller eventuelt bryte forhandlingene (§ 6.1)
• Forvalte konfliktfondet (§ 6.2)

 

Styret kan, slik vedtektenes er formet, komme til å bestå av fire foretakseiere, tre ansatte og ett studentmedlem. Hvis presidenten også er foretakseier, og følgelig har dobbeltstemme, så er det foretakseierne, eller arbeidsgiverne, de ansattes motpart som bestemmer hvordan forhandlingene skal føres. Er de ansatte medlemmene av NA, tjent med et system der sentrale tariffpolitiske spørsmål avgjøres av et styre som kan ha et flertall av foretakseiere?

 

Dette er ikke ubetydelige detaljer.  Tvert imot, det er helt vesentlige problemstillinger som ikke har vært aksentuert tidligere, noe som kanskje er en medvirkende årsak til fraværet av engasjement tidligere. Det er denne typen innebygde konflikter som i sin tid førte til omorganiseringen av NAL (gjennom en uravstemming med bred deltakelse) og til opprettelsen av AFAG og NPA, og som på nittitallet gjorde at forhandlingene om å slå sammen foreningene strandet.

 

De foreslåtte vedtektene kan naturligvis endres for å rette opp de inkonsekvenser og uklarheter som i dag er skrevet inn. Men endrer man enkeltparagrafer i vedtektene, endrer man samtidig organisasjonen, Derfor er det avgjørende at representantskapet gir NAL og styringsgruppa for prosjektet NA tid til å tenke seg om.