Arkitektnytt

Man vil stadig lete etter detaljer som ikke er gode nok. Å påstå at detaljene velter visjonen, vitner om liten endringsvilje og manglende interesse for å komme med konstruktive forslag til samarbeidsprosjektet.

 

Ketil Kiran skriver i et debattinnlegg i Arkitektnytt 3.september at NA er en «umulig konstruksjon». Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand tatt i betrakting at alle de andre akademikerorganisasjonene er bygget på samme prinsipp som legges til grunn for vår nye felles arkitektorganisasjon.

 

Innlegget bygger på en grunnleggende negativ holdning til at arbeidsgivere og arbeidstakere kan være medlemmer av samme organisasjon. Et slikt prinsipielt standpunkt representerer et gammelt tankesett tuftet på konfliktnivået på 70 og -80 tallet. Det moderne norske arbeidslivet er tuftet på at partsamarbeid er et grunnleggende prinsipp.

 

Legeforeningen, Juristforbundet, Psykologforeningen, Samfunnsøkonomene m.fl. håndterer alle dette på en utmerket måte. Tekna bekrefter at kombinasjonen er helt uproblematisk for deres medlemmer. Hvorfor skulle ikke arkitektene også klare det?

 

Som foretakseier reagerer jeg på det ensidige fokuset på potensielle motsetninger mellom sjef og ansatt. En moderne bedrift ser i stadig større grad på sine menneskelige ressurser som medarbeidere som må tas godt vare på. Selvsagt vil det alltid være diskusjoner omkring lønn, permitteringer, oppsigelser og andre sider ved arbeidsforholdet. Det behøver imidlertid ikke forhindre at man er medlem av samme faglige interesseorganisasjon. Hva er egentlig problemet? Mitt arkitektkontor vil få hjelp knyttet til arbeidsgiverforhold hos Arkitektbedriftene, eller andre steder. Mine ansatte vil uansett få den assistansen de trenger, enten de er medlem av Afag, Tekna, Naturviterne, eller andre fagorganisasjoner. Uansett hvilken rolle man til enhver tid måtte ha, bør det alltid være i alle arkitekters interesse at arbeidsvilkårene er tilfredsstillende, noe som på lang sikt gir bedre faglige og økonomiske resultater.

 

Kiran plukker fra utsagn og paragrafer i sluttrapporten for å arrestere motparten. Det  kan finnes noen uklarheter i forslag til vedtekter, satt opp mot andre presiseringer. Spørsmål om omkring ulik vekting av representasjon i styret, frekvens på møter i representantskapet, forvalting av konfliktfond mm, er imidlertid detaljer som utmerket godt lar seg løse av interimstyret og gjennom stadig forbedring og videreutvikling av organisasjonen. Jeg savner konstruktive innspill for å få dette til, fremfor en konsekvent svartmaling og fremstilling av worst-case-scenarier.

 

Som i ethvert ekteskap vil det alltid kunne oppstå indre motsetninger. Her har de styrende organer til enhver tid ansvaret for å balansere ut medlemmenes langsiktige behov med klar forankring i en omforent strategiplan. Dersom det oppstår stridigheter eller konflikter basert på ulike roller ute på arbeidsplassene bør dette søkes løst internt i organisasjonen for å unngå unødig eskalering og involvering av tredjeparter.

 

Som arbeidsgiver står jeg til enhver tid fritt til å vurdere om denne balansen er godt nok ivaretatt. Min bedrift kan når som helst søke medlemskap i en ren arbeidsgiverorganisasjon og få støtte der. Personlig må jeg da vurdere om ulempene ved at mine ansatte prioriteres, dersom interessekonflikter oppstår, er større enn det faglige utbyttet jeg får ut av medlemskapet. Her bør prinsipper og fastlåste holdninger vike for en positiv innstilling om at vi til syvende og sist er i samme båt, og har de samme faglige interessene.  

 

Påstanden om at lokalforeningene svekkes er ubegrunnet. Organisasjonen er helt avhengig av velfungerende lokalforeninger over hele landet. Dette vil selvsagt bli gitt høy prioritet i Norges Arkitekter. Lokalforeningenes representanter vil stadig utgjøre en viktig del av forbundets høyeste organ og kan kreve kursendring dersom man er misfornøyd med styrets strategi og prioriteringer. Slik det er nedfelt i vedtaksforslagene, kan det kreves ekstraordinære møter ved behov.

 

Det blir helt meningsløst å påstå at NA kommer til å bruke så mye tid på fagforeningsarbeid at det ikke blir tid til å fortsette det faglige utviklingsarbeidet som bedrives i dag. Tvert i mot vil den samlede kompetansen og ressursene som overføres til den nye organisasjonen bidra til å videreføre og styrke arbeidet med konkurransespørsmål, offentlige anskaffelser, kursvirksomhet, fagdager, fagfora, kompetanseutvikling, interesseovervåkning, høringsuttalelser, myndighetspåvirkning, arkitekturformidling og mange andre medlemstjenester. Her er det viktig å merke seg at alle vil få gleden av juridisk, økonomisk, strategisk og spissfaglig kompetanse langt utover det hver enkelt organisasjon kan tilby i dag.

 

Det arbeides nå med utredninger omkring de største utfordringene knyttet til fagforeningsspørsmål og organisering. Resultatet av dette arbeidet vil danne grunnlag for en ytterligere presisering av innholdet i sluttrapporten, og konkretiseres i et nytt dokument som blir det endelige beslutningsunderlaget for uravstemning i desember.

 

Så er det å håpe at skeptikerne spør seg selv om det faktisk er mulig å være medlem i samme organisasjon som sine ansatte, selv om disse får hjelp samme sted gjennom juridisk avdeling og forhandlingsutvalg.

 

Hvis svaret fortsatt er nei, og man kun ønsker å samle de tre «fagideelle» organisasjonene, bør man stille seg spørsmålet om vi kan leve med to store konkurrerende arkitektorganisasjoner i uoverskuelig fremtid.