Arkitektnytt

«Ideen om en ny organisering av arkitektbransjen er et godt initiativ», skriver Per Christian Opsahl, generalsekretær i Afag i Arkitektnytt, og han stiller flere relevante spørsmål om hvordan dette kan løses. Den samme meningen som Opsahls har jeg i de siste månedene fått mange av. Det betyr at det er bred interesse for å samle arkitektorganisasjonene, og at det i dag er en forståelse for at vi ikke lenger kan fortsette med så mange små enheter.

Opsahl er usikker på om det er mulig å tilby medlemmene en rimeligere kontingent enn i dag. De som har medlemskap i både NAL og Afag betaler til sammen over 10 000 kroner i kontingent i året. Dette har de fleste neppe råd til, men NAL er en interesseorganisasjon og Afag er en arbeidstakerorganisasjon, og begge deler bør være aktuelt å være medlem i. Med en stor organisasjon blir dette dekket med én kontingent. Det ligger også et rasjonaliseringsaspekt med en større organisasjon. Til sammenligning har Sverges Arkitekter 35 ansatte, mens de 5 norske har samlet ca. 40. I tillegg kommer våre 2 tidsskifter med 7 ansatte.

Det er selvfølgelig mange utfordringer med å samle gamle fagorganisasjoner, som tverrfaglighet og kompetansestrid, titler, lokalforeninger, felles høringsuttalelser etc. Mange kan si at dette har vi prøvd før og lar seg villig drukne i alle de vanskelige tingene. Da er det viktig å se på en modell som ikke har vært prøvd tidligere. En formell definisjon av en såkalt paraplyorganisasjon er:

Paraplyorganisasjon er en organisasjon hvor flere andre organisasjoner med felles interesser eller som arbeider innenfor samme tema/interesseområde/samfunnssektor er medlemmer. Paraplyorganisasjonen arbeider på vegne av medlemsorganisasjonene, som oftest overfor myndighetene og politisk sektor, mens medlemsorganisasjonene arbeider overfor publikum. Paraplyorganisasjonen forplikter som regel ikke medlemsorganisasjonene, da de fatter sine vedtak på selvstendig grunnlag.

I utgangspunktet kan denne modellen passe for å samle ikke bare arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter, herunder at alle disse er ubestridte arkitekter. Det kunne også passe for byplanleggere, samfunnsgeografer og andre grupper som bedriver fysisk planlegging av våre bygde omgivelser.

Et godt eksempel på at vi allerede er i gang med å samle oss, er «Felles politisk plattform» for arkitekturfeltet. Her har alle arkitektorganisasjonene funnet felles verdier som skal promoveres ut i samfunnet og særlig mot politikerne foran årets stortingsvalg. Mye av dette stoffet kommer fra ACE (Architects’ Council of Europe) ACE har utarbeidet et manifest for hvordan man kan oppnå kvalitet for våre bygde omgivelser. Her forklares det meget godt hva kvalitet er og premissene for å kunne sikre dette i våre faglige oppgaver. Ett av premissene er behovet for tverrfaglighet, og i «Felles politisk plattform» har jo alle fagorganisasjonene gått sammen om dette. Men når det nå går mot et mer utviklet faglig felleskap, hvorfor kan ikke da ett stort fagforbund stå bak slike tiltak? Hvorfor trenger vi å vise fem små organisasjoner hver gang dette egentlig lille, men viktige feltet arkitektur skal frem i lyset? Til sammenligning; når Legeforeningen skal uttale seg utad, skal da Fagmedisinsk forening, Norsk barne- og ungdompsykiatrisk forening, Norsk indremedisinsk forening og Norsk revmatologisk forening etc. stå frem i stedet for Legeforeningen? En paraplyorganisasjon kan selvfølgelig oppleve indre gnisninger og utfordringer, men det vil utvilsomt gi fordeler både for medlemmene og som aktør ut i samfunnet.

Koronapandemien ser dessverre ut til å vare lenge i en eller annen form. LO sier at organisasjonslivet er blitt styrket i denne krevende tiden fordi folk søker støtte, identitet og sikkerhet når arbeidssituasjonen blir mer uforutsigbart. Da blir organisasjonene enda viktigere for å sikre profesjons- og arkitekturspørsmålene. Brennende saker som dagslysinnslipp, åndsverksloven og ansvarsretten er alle felles saker som bør kunne få et bedre gjennomslag med ett stort fagforbund.

Så vil jeg oppfordre, som Per Christian Opsahl også nevner i sin artikkel, til at man får disse spørsmålene opp på dagsorden i styrene i de ulike organisasjonene. Da får vi løftet dette, både i de styrende organer og fra grasrota!

Erik Collett, arkitekt MNAL