Arkitektnytt

Kjell Beite tillegges et utsagn om at «Valget av konkurranseform bør avhenge av oppgavens størrelse og kompleksitet, mens NAL synes å legge en ideell ferdigsnekret mal til grunn for alle typer konkurranser». Dette er et underlig utsagn, og som tidligere konkurransekomiteleder og med stadig tett kontakt med NALs konkurransesekretariat, burde Beite vite at dette slett ikke er tilfelle. Tvert i mot er NAL svært opptatt av å rådgi oppdragsgivere på en nyansert måte, og er åpen for en rekke ulike konkurranseformer. Det sentrale for oss er at konkurranseopplegget sikrer fair play og at de oppsatte betingelser er rimelig gode. I mange tilfeller anbefaler vi faktisk at man ikke avholder konkurranse, men benytter parallelloppdrag eller direkte engasjement der dette er tillatt.

Beite synes å være komfortabel med Statsbyggs nye modell med parallelle forhandlinger om oppdragstildeling etter avholdt arkitektkonkurranse. Samtidig oppfordrer han NAL til å fri seg fra sin fastlåste posisjon og gå i dialog med Statsbygg med utgangspunkt i Kulturdepartementets tidligere veileder «Estetikk i statlige bygg og anlegg». Igjen et underlig utsagn. Denne veilederen beskriver jo nettopp den klassiske modellen som NAL forfekter, men som Statsbygg har forlatt. Det vil neppe bli oppfattet som særlig fruktbart om NAL inviterer Statsbygg til dialog på et slikt grunnlag.

Arkitektnytt lar også tapende Kongsberg-finalist Inge Hareide i KIMA komme til orde. Han beskriver både selve konkurransen og de etterfølgende forhandlinger som en lang (ett år!) og unødig ressurskrevende prosess, som tappet et lite kontor for energi og ressurser. Denne oppfatningen sammenfaller i stor grad med hva NAL har brukt som argumenter mot denne forhandlingsmodellen. Å forhandle parallelt med flere såkalte «vinnere» (der juryens rangering holdes hemmelig) burde være helt unødvendig, ikke minst i en begrenset konkurranse der deltakerne allerede er prekvalifisert. Det er for øvrig ekstra rart at Statsbygg velger å benytte denne modellen også i en konkurranse der man fortjenestefullt nok har gitt åpning for at et wildcard-kontor kan delta. Det er åpenbart at ethvert wildcard-kontor vil komme til å streve veldig for å komme gjennom det nåløyet disse forhandlingene representerer.