Arkitektnytt

Det er så en gnir seg i øynene. Skal vi la oss representere i Israel på ramme alvor? Nylig forsøkte palestinske medisinere å avholde en internasjonal konferanse om psykisk helse i Gaza. Israelerne stoppet de norske delegerte på grensekontrollen ved Erez. Selv palestinske psykiatere fra Vestbredden ble nektet innreise. Kollegene utenfra slapp ikke inn. Israel stoppet forsøket. Det er det de driver med.

Jeg har hatt anledning til å bivåne Israels omgang med «lokale tradisjoner» på nært hold i over 13 år, som tidvis bosatt i de områdene Israel okkuperer og beleirer, både på Vestbredden, i Jerusalem og i Gaza. Lokal tradisjon knuses og landsbyer legges øde under trykket fra den ulovlige koloniseringen. Infrastruktur som er bygget etter gode planprosesser, med bistand fra «vår region», rives systematisk opp av israelske ingeniørtropper, alt for å stanse utvikling av palestinske sivilsamfunn. Da Israel måtte oppgi koloniene i Gaza i 2005, hogg de trærne og ødela jordsmonnet på vei ut. Dette er israelske trender og påvirkning.

Situasjonen i det beleirete Gaza er nå nesten ubeskrivelig. Det er svært vanskelig å forstå hvordan det er for 1,4 millioner mennesker å leve innesperret og isolert i en trang konsentrasjon i år etter år etter år. Ikke rart det klikker for flere og flere. Ikke rart Israel nekter å slippe oss inn på konferanser – vi kunne jo rapportere om hvordan det er de farer fram. Men til deres egne konferanser er vi velkommen, det er «for tiden stor interesse for vår region». Jajamensann.
Å delta er å kaste glans over Israel, som om deres skitne okkupasjon og menneskerettsbrudd ikke eksisterte. Å delta er å legitimere Israel i en situasjon der resten av verden i økende grad vender ryggen til deres okkupasjon, kolonisering og etniske rensing. Israel er desperate etter anerkjennelse. NIL kan selvsagt fritt velge å gi dem den. I så fall kan jeg bare ønske NIL vel bekomme.