Nasjonalmuseet bør oppklare
Jeg ser at seniorkurator Ulf Grønvold i siste Arkitektnytt forsøker å unngå prinsipielle spørsmål og isteden repeterer sitt første innleggs ad hoc-forklaringer og henvisninger til at praksis er praksis. Jeg kan jo ikke tvinge Grønvold til refleksjon rundt verken redaktør- eller kuratorroller om han ikke ønsker det. Men jeg vil be noen ved Nasjonalmuseet ta ansvar for å besvare de konkrete spørsmålene rundt Jarmund-utstillingen, som de litt for enkelt har hoppet over.
Eksemplet er kun to år gammelt, og problemstillingene er prinsipielle og fortsatt aktuelle – de handler om tilliten til Nasjonalmuseets makt- og ressursbruk og faglige troverdighet også for tiden fremover.
1. Grønvold fortalte i sitt første innlegg at en utstilling som verken er produsert eller kuratert av museet, har reist verden rundt «i Nasjonalmuseets regi». Hvis dette er riktig, bør Nasjonalmuseet forklare hvordan og hvorfor de bruker ressurser på å administrere arkitektkontorers private utstillinger. Regnes dette som prinsipielt forsvarlig bruk av ansvar og ressurser, og i så fall i hvilke tilfeller? Foregår dette også i dag?
2. Grønvold forteller at både private utstillinger og boklanseringer er ønsket ved museet. Dette forutsetter ryddige og avklarte enkelttilfeller. Men ser ikke Nasjonalmuseet at tilfellet Jarmund fremstår som alt annet enn ryddig slik det er blitt forklart av Grønvold? I klartekst: Det er verken boklanseringer, private redaktørjobber eller uforutsette hull i programmet som jeg har reagert på. Det er selve sammenblandingen og sammenfallet i tid mellom den private redaktørrollen til avdelingens fagkoordinator, en samtidig privat boklansering og privat utstilling på museet, i tillegg til museets videre turnering av utstillingen. Utad rokker dette ved tilliten til museets prioriteringer mellom dets offentlige mandat og private interesser, mellom faglig selvstendighet og personlige tjenester, og mellom offentlige midler og kommersiell markedsføring. At seniorkuratoren ikke engang erkjenner at hans trippelrolle her er problematisk, men henviser til andre av museets utstillinger og boklanseringer, virker overraskende naivt.
Jeg ville heller trodd at faren for slike sammenblandinger er så høy i de intime kunst- og arkitekturmiljøene i Norge at dette er et dilemma som museet har reflektert over før. Jeg vil derfor spørre om Nasjonalmuseet ikke har noen prinsipielle retningslinjer for slike interesse- og habilitetsdilemmaer?