Arkitektnytt

Den nye ledelsen ved Nasjonalmuseet forstår selvfølgelig Grønvolds behov for å føre en debatt om Braathens kritikk, men ønsker ikke å engasjere seg i retrospektive diskusjoner om beslutninger ved museet. I Nasjonalmuseets forrige organisasjonsmodell var Ulf Grønvold seniorkurator og fagkoordinator for arkitekturfeltet. I den nåværende modellen er Grønvold seniorkurator i Avdeling kommunikasjon, med ansvar for Nasjonalmuseets nye byggeprosjekt på Vestbanen. Som avdelingsdirektør for arkitektur kom jeg i mai til dekket bord i et museum på Bankplassen som Grønvold har bygget opp fra grunnen av. Men jeg har verken bakgrunn for, interesse av eller behov for å gå i forsvar for Arkitekturmuseets tidligere valg. Derimot deler jeg mer enn gjerne synspunkter på dagens Arkitekturmuseum og våre ambisjoner framover.  

 

Museet skal i størst mulig grad basere utstillingsprosjekter på forsknings- og utviklingsarbeid, gjerne i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Det er inngått slike forskningssamarbeid, for eksempel mellom museet og Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved UiO, og mellom museet og The Oslo Center for Critical Architectural Studies (OCCAS) ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Resultater av denne type samarbeid vil føre til flere kritiske og reflektive publikasjoner, utstillinger og arrangementer i og omkring museet i årene som kommer. Utstillingen Brytninger. Norske arkitekter 1945–1965, som åpner 14. november, er ett slikt eksempel, der IFIKK og Nasjonalmuseet – Arkitektur har samarbeidet om å få fram ny kunnskap knyttet til én bestemt periode i norsk arkitekturhistorie. Dette samarbeidet har pågått lenge og illustrerer en arbeidsform vi vil se langt mer av. 

 

Parallelt med slike langsiktige prosjekter, skal museet fange opp aktuelle problemstillinger og virke i dagens arkitekturdebatt. Vi skal hente inn internasjonale utstillinger, kuratorer og forskere, og benytte dyktige fagfolk og forskere i diskusjonene, til utstillingene og i arrangementene.  

 

Disse prinsippene gjelder også for museets internasjonale virksomhet i samarbeid med Utenriksdepartementet. UD gir ingen faglige føringer. I museets produksjon av internasjonale utstillinger må vi finne balansen mellom kritisk refleksjon og fagområder som fanger internasjonal faglig interesse. Det er opp til museet og samarbeidspartnerne å definere omfang, innfallsvinkel og faglig innhold. Utstillinger som entydig fremmer eksportinteresser, produserer arkitektene like godt selv med økonomisk støtte fra UDs reisestøtteordning i regi av Norsk Form. 

 

Vi er opptatt av å åpne diskusjonen, innenfor det rommet som er skapt av stor internasjonal oppmerksomhet om norsk arkitektur, i lys av interessen for faget som kulturuttrykk og som redskap og arbeidsform for å bidra til å løse vesentlige samfunnsutfordringer. Arkitektene, forskerne, lærerne, studentene, museumsvennene, stifterne og lauget inviteres med glede inn i museet.