Debatt

Når staten svikter som byggherre

Jannike Hovland, president i Norske arkitekters landsforbund 27. juni 2006

Statsbyggs oppsiktsvekkende beslutning om å stanse arbeidet med å realisere nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen, viser sviktende statlig byggherrekompetanse og avdekker behovet for å etablere en offentlig, norsk arkitekturpolitikk.

I Aftenposten lørdag 24. juni ga Statsbygg et tilsvar til Jannike Hovlands debattinnlegg "Når Staten svikter som byggherre".

Landets fremste offentlige byggherre, Statsbygg, har besluttet å stanse prosjekteringen av nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). De avbryter samarbeidet med et av Norges mest meritterte arkitektfirmaer, Snøhetta, som i fjor vant den meget prestisjetunge og ambisiøse arkitektkonkurransen for anlegget. Statsbygg har varslet en ny konkurranse høsten 2006.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er sterkt kritisk til Statsbyggs beslutning om ny konkurranse; den er uforståelig, den bygger på feilaktig grunnlag og må omgjøres.
Sakens utgangspunkt er at man etter nærmere ett års videre arbeid med Snøhettas vinnerprosjekt, har funnet at prosjektet blir for dyrt. For å redusere kostnadene må prosjektet endres så mye at den bærende idé i vinnerforslaget ikke lenger er til stede. I stedet for å la Snøhetta utvikle et alternativt prosjekt, har Statsbygg valgt å bryte kontrakten med vinneren.

Statsbygg begrunnelse er at man vil vise respekt for konkurranseinstituttets seriøsitet. NAL er uenig i vurderingen; det å bryte med konkurransevinneren er det minst respektfulle man kan gjøre! Det er nettopp ved å fastholde forholdet til vinneren at man viser respekt når situasjonen har utviklet seg slik den har i denne saken. Det er dessuten tradisjon i arkitektmiljøet å fastholde forholdet til vinneren, selv om prosjektet av ulike grunner endres vesentlig etter konkurransen. Det er mange eksempler på dette både i Norge og utlandet: Kongsberg rådhus, Fredrikstad rådhus, Riksdagen i Berlin, for å nevne noen.

Snøhetta har vist seg å være svært kompetent og egnet til oppgaven. De ble valgt etter en omfattende prekvalifisering til en konkurranse som de senere vant. Konkurransen var på topp internasjonalt nivå og beinhard. Snøhetta og Statsbygg har nedlagt et stort og konstruktivt arbeid i bearbeidelse av prosjektet i etterkant av konkurransen. At arkitektfirmaet nå fratas oppdraget, er derfor svært urettferdig.

Hittil har det medgått minst 30 millioner kroner i saken. Statsbyggs beslutning innebærer at disse langt på vei er bortkastet, at verdifull opparbeidet innsikt og oppgaveforståelse går tapt, og at byggesaken forsinkes med minst 1,5 år. En ny konkurranse vil innebære nye millioner. Statsbyggs beslutning er således å anse som en sløsing med offentlige midler.

Det er viktig å peke på at dette bygget ikke er oppsiktsvekkende dyrt. De nyeste kalkyler viser en m²-kostnad som ligger på linje med andre nye, større statlige bygg i Bergensregionen. Konkurransejuryen, der Statsbygg hadde hele 6 av 10 medlemmer, hadde ingen kritiske kommentarer til kostnadene, og utkastet var heller ikke konkurransens dyreste.

Det er NALs oppfatning at denne saken er lite heldig håndtert fra statens side. Det har vært formulert uvanlig høye ambisjoner om å få realisert et signalbygg av internasjonal kvalitet. I konkurranseprogrammet står det bl.a. at anlegget skal ha en utforming og kvalitet som «avspeiler Høgskolens posisjon i kunst- og kulturlivet, både nasjonalt og internasjonalt», at man ønsker «et signalbygg mot omverdenen», og at bygget skal «gi et særpreget bidrag til bybildet i Bergen».
Ambisjonene gjenspeiles også i valget av konkurransedeltakere; hele 5 av 7 var internasjonalt høyt meritterte arkitektfirmaer. Disse ble utvalgt blant 63 søkere fra 14 land. Det er sjeldent at man i Norge har satset på så sterk utenlandsk deltakelse i en begrenset arkitektkonkurranse. Det vitner om at man var opptatt av å få frem arkitektur av aller høyeste kvalitet. Slik sett tok man konkurranseprogrammets ambisjoner på alvor.

Derfor er det oppsiktsvekkende at Kunnskapsdepartementet i ettertid uttaler at man aldri har bestilt et bygg med kvaliteter og kostnader utover det som er normal standard for høyskolebygg. De tar altså avstand fra de forutsetninger som både Kunsthøgskolen og de deltakende arkitektfirmaer har basert seg på. Dette svekker troverdigheten til staten og viser en forunderlig mangel på kommunikasjon mellom statlige etater.

Rektor Nina Malterud ved KHiB uttaler til Bergens Tidende at det som er skjedd er «et nederlag for norsk arkitektur, for staten som byggherre og for Bergen by». Etter NALs mening viser saken også at Statsbygg ikke har mandat og handlingsrom til å oppfylle konkurransens ambisjoner, og at Snøhetta derfor benyttes som syndebukk. Staten fremstår dermed som en ynkelig og lite troverdig konkurransearrangør.

Denne helt nødvendige troverdighet kan best reetableres ved at Statsbygg omgjør sin beslutning og fortsetter samarbeidet med Snøhetta om nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen. Med tanke på den kommende arkitektkonkurransen om Nasjonalmuseet på Tullinløkka er dette ekstra viktig.