NAL sliter!
NAL sliter. De sliter med å realisere arkitektenes hus, med forholdet til lokalforeningene og med den nye felles organisasjonen. Hvordan skal dette gå?
Den eldste, største og mest ressurssterke blant NAL, NIL og NLA burde vært bjellekua som gikk foran og viste vei. I stedet virker det som usikkerheten og forvirring som rår og at kursen stadig skifter: Hva kan vi gjøre?
President Kim har høflig tatt på seg alt ansvar for problemene. Men er det så enkelt? Har ikke organisasjonen et stort sekretariat med en profesjonell ledelse som burde kjent vedtektene, sett fallgruvene og foreslått gode strategier? Eller har styret drevet lettvint saksbehandling på detaljnivå?
Om noen uker går presidenten av, ingen har meldt seg som kandidater, saken må avklares av representantskapet til høsten. Vi risikerer at ingen tar grep og sikrer avklaring der det trengs. Lufta kan gå ut av ballongen og sammenslåingen kan falle i fisk. Her er forslag til tiltak som jeg tror kan være nyttige:
- ”Arkitekturens hus” ble presentert som et utadrettet svar på Litteraturhuset. Nå er ambisjonen redusert til behov for mer moderne lokaler og tilgang til leide møte- og utstillingsrom. Riktignok i en spennende, grønn innpakking. Prosjektet bør legges på is inntil ny organisasjon er etablert, motivet for å selge eller bygge er avklart og OAFs interesser og mulige fortjeneste, er avklart.
- Lokalforeningene og styret i NAL må snarets komme sammen for å diskutere foreningenes fremtid. Jeg syns de lokalt bør gå sammen med NIL og NLA, men om ikke må de gjerne fortsette en stund hver for seg så kan det avklares om noen år. Parallelle lokalforeninger trenger ikke være et problem på kort sikt. Virksomhetens form og troverdighet må sikres nedenfra!
- OAFs eierinteresser i Arkitektenes hus, verdt flere titalls millioner, må avklares. De kan ikke fortsette å subsidiere NAL gjennom lave husleier eller rentefrie lån mens lokalforeningen selv holder til på et bakværelse og går underskudd.
- Den demokratiske strukturen i den felles foreningen bør diskuteres med NIL og NLA. Hvordan skal organisasjonen fungere utenfor Oslo? Skal den fortsatt frontes av en president? Har noen anledning til å ta ansvar som arbeidende styreformann i vår tid? Skal man ha et representantskap eller generalforsamling. Personvalg eller lokale representanter? Modellen som er foreslått synes å ligne de gamle som ble etablert for flere i år siden, hva trenger vi fremover?
- Vi må få et klart perspektiv på hvorfor vi trenger en felles, fagideell forening. Den må få en klart definert plass mellom og i samarbeid med AFAG og Arkitektbedriftene, med ansvarsdeling og klare perspektiver. Det må være en klart fagideell organisasjon, basert på akademiet, tidsskriftene, biblioteket og det kompetanseutviklende prosjektarbeidet. Alt dobbeltarbeid mellom foreningene bør unngås.
- Virksomheten må rettes mot personlig utvikling, skolering og profesjonalisering av medlemmene, samtidig med en offensiv og utadrettet informasjon om nytten og verdien av god design, arkitektur (på alle områder) og planlegging.
Organisasjonen må se framover:
- Bidra til å tydeliggjøre vår plass i, og bidrag til, samfunnsutviklingen
- Arbeide for en tydelig og respektert plass blant aktørene i byggenæringen
- Få frem kunnskap om utviklingen rundt oss, med færre og større aktører, og hvordan det kan påvirke oss.
- Undersøke virkningen av de stadig mer usikre arbeidsforholdene i byggenæringen her hjemme, og for arkitekter i utlandet, med korttidskontrakter og prosjektansettelser
- Sammen med de andre peke ut en retning mot mer profesjonalitet, bedre arbeidsvilkår og fremtidsrettet arkitektur.