Arkitektnytt

Det siste handlet om en demonstrasjon på kaia foran Snøhetta-kontoret i regi av organisasjonen 350 som ledd i en global aksjon for reduserte CO2-utslipp. Klein beskriver alternativbevegelsens strategier og aktiviteter framover, og et tema her er å få redusert omfanget av nye bygg. Grunnene er temmelig opplagte med tanke på at vi i det globale Nord må få ned forbruket, skal vi få skikk på utviklingen.

Arkitekter kan, litt karikert, beskrives ved at uansett hvilke problemstillinger vi blir konfrontert med, kommer det nesten alltid fram en skisse av en ny bygning. Vårt svar på klimakrisa er da også nye bygg – bare på en litt annen måte og med mindre energibruk og CO2-utslipp. Problemstilingen er selvsagt mer komplisert enn som så. Når hovedutfordringen er overforbruk i vår del av verden, skal det mer til for å redusere miljøbelastningene enn bare nymotens former og teknologi.

På mange måter står vi midt i et tidsskille: før var det en viktig premiss at bygningsutforming skulle bidra til å beskytte menneskene fra omgivelsene, mens nå representerer nye bygninger en direkte trussel mot miljøet. Det byr på radikale utfordringer for både holdninger og kompetanse. Utforming av bygninger og fysiske omgivelser er og vil riktignok nok fortsatt være vårt metier, men det virker håpløst enøyd å basere fortsatt profesjonell virksomhet på ren brødnid og primitive overlevelsesstrategier.

Vi bør som faggruppe – helst med NAL og Snøhetta i første linje – starte en kampanje for å få ned omfanget på nyproduksjonen, for å gi et reelt bidrag til å bevare kloden omtrent slik vi kjenner den. Dersom dette høres litt dramatisk ut, kan vi som en øving først trene på hva vi skal svare når alternativbevegelsen, og etter hvert resten av verden, snart begynner å spørre om vi trenger alle nye bygninger som prosjekteres og bygges i det globale Nord.