Arkitektnytt

Som vi alle tenker og kjenner, så er det definitivt ikke business as usual. Vi vet ikke med sikkerhet hvor lenge og hvor omfattende dette skal bli, og det vi på usikkert grunnlag ser for oss skal skje, endres fra dag til dag. NAL har tatt grep. Diskusjonene i de ekstraordinære møtene justeres kontinuerlig. Men likevel, noe virker kjent og overførbart. Det er ikke første gang NAL sørger for at et faglig fellesskap står sterkt i usikre tider. Et tilbakeblikk til finanskrisen på slutten av åttitallet var tema for Styrets stemme i 2018, da som kontrast til de gode tidene. Da skrev jeg slik: 

"I 1990, mitt uteksamineringsår fra NTH, var det 50 % arbeidsledige arkitekter i Norge. Ikke helt enkelt for en fersking å skulle ta seg ut i et arbeidsmarked som praktisk talt ikke eksisterte. Da spilte det en rolle å ha et NAL som sikret et fellesskap. Arkitekter var i krise, ikke bare vi som kom ferske ut fra skolen, men folk med fartstid og erfaring stod også uten arbeid. Som helt nyutdannet opplevde jeg NAL som et faglig fellesskap som sikret min tilhørighet til arkitekturen. Uten jobb og ute av utdanningsinstitusjonen var det plutselig Josefinesgate som fikk stor betydning for en presset identitet som arkitekt. Biblioteket i Josefinesgate var et vidunderlig møtested. Folkene i Josefinesgate skjønte hva som skulle til – de ga velvillig råd om spesialtilpassede kurs i Autocad. NAL var der for meg som medlem. 

Spesielt de åpne arkitektkonkurransene viste seg å være nesten livsnødvendige. Gjennom arkitektkonkurransene kunne vi holde oss aktive og i gang. Den faglige selvtilliten gikk ikke tapt. Forsvaret av den åpne arkitektkonkurransen og den generøse Wild-card ordningen som også inkluderer unge ikke-medlemmer er eksempler på NAL sin kontinuerlige innsats på vegne av fellesskapet og faget. 

Det var da. Nå er situasjonen annerledes. Kontorene går godt, nyutdannete får stort sett jobb. Derfor kan vi kanskje minne oss selv om at en sterk fagorganisasjon krever en solidarisk tenkning i hele standen, også i gode tider. Det utelukker ikke at NAL kontinuerlig må se innover og kritisk diskutere hvordan organisasjonen bruker sine ressurser. Noen oppgaver ser ut til å ligge fast uavhengig av konjunkturer." 

Igjen - det var da. Nå er situasjonen annerledes. Konjukturene og kontorene går en usikker tid i møte, nyutdannete vet ikke riktig hvordan høsten og arbeidsmarkedet blir. Uansett hva de neste månedene bringer har koronakrisen utløst spørsmål om bransjens sårbarhet og bæredyktighet som er nødvendig å dele og diskutere i et fellesskap. 

NAL er en sentral faglig plattform, ikke minst i krisetider, nå jobbes det på høygear for at vi som faglig fellesskap ikke skal tape terreng. For å lykkes trenger vi støtte og engasjement fra medlemmene, for uten at fellesskapet bestemmer seg for å være NAL finnes ikke NAL.