Arkitektnytt

Interiørarkitektur- og møbeldesignutdanningen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole har siden 1950-tallet vært to sider av samme sak der skolen har tatt mål av seg til å gi utdanning på høyeste nasjonale nivå. De siste årenes utvikling innenfor yrkeslivet, krav til internasjonalisering og innføring av treårig bachelor og toårig mastergrad, har ført til at fagdisiplinenes innhold ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset seg utviklingen. I dag uteksamineres det færre studenter på mastergradsnivå enn hva situasjonen var med hovedfag. Noe som skyldes færre studieplasser og økt konkurranse fra utenlandske søkere. Med andre ord er det mange som avslutter sine studier etter tre år. Dette er problematisk i forhold til hva som er nødvendig for å kunne virke som praktiserende designer.

Fra studieretningen ble opprettet og frem til 1991 praktiserte man et fireårig studieløp pluss avsluttende diplom. Fra 1992 frem til 2004 opererte man med et treårig studieløp pluss hovedfag på 1,5 år. De grunnleggende fagene tegning, form og farge utgjorde den gang 1,5 år av tiden. Tegning, form og farge er knapt nok synlig på timeplanen i dag, og man har i tillegg mindre tid til faglig fordypning enn tidligere. Dette kan høres merkelig ut, men årsakene en klare:

• Universitets- og høgskoleutdanningene over hele Europa er forpliktet til å bruke mye av sine tilmålte ressurser til rapportering og kvalitetssikring av studiene.

• Det stilles større krav til tverrfaglig innsikt, noe som medfører mindre tid til erfarings- og kunnskapservervelse. Samfunnet er i endring, og dette gjør sitt til at designeren må tenke og virke i et bredere område. Studentene har i dag et større fokus på miljø enn tidligere. Videre har behovet for møbeldesignere i den tradisjonelle produktutviklingen og produksjonsprosessen endret seg. Designeren må nå arbeide i en større internasjonal sammenheng hvor det er nødvendig med en høyere grad av bevissthet og tydeligere være kritisk til sitt ansvarsområde.

• Data og forskning har gjennom de siste 10–15 årene blitt en betydelig del av studiet. Dette har vært helt nødvendige områder å fokusere på, ikke bare for å kunne henge med i utviklingen, men også for å kunne være med på å prege den.

• Forskolenes faglige innhold er mer homogent enn tidligere, og færre med praktisk erfaring søker studieplass. Noe som fører til at det går med mer tid til grunnleggende opplæring.

Hva må gjøres?

• Styrke fagene tegning, form og farge: Sammen med erkjennelsen av at kunnskaps- og ferdighetsnivå innen tegning, form og farge generelt er lavere nå enn tidligere, ser vi at behovet for faglig fordypning er økende og i kraftig endring.

• Styrke spesialiseringene og øke studentantallet: Det er nå tydeligere forskjeller mellom interiørarkitektur og møbeldesign enn tidligere, begge fagdisiplinene har blitt mer komplekse. Slik situasjonen er per i dag, oppleves blandingen av studiespesialiseringene på bachelornivå som konkurrenter hvor begge taper i forhold til samfunnets krav. En tydeligere studiespesialisering i 2. og 3. år vil kreve en styrking av ressurser, og det er derfor nærliggende å se på muligheten for å utvide studentantallet slik at nye midler frigjøres. Økt opptak vil også svare til NILs ønske om flere utdannede utøvere på masternivå.

• Ivareta verkstedtradisjonen: Helt siden etableringen av fagområdet interiørarkitektur og møbeldesign på 1950-tallet har verkstedtilhørigheten vært av stor betydning for fagets identitet. Etter samlokaliseringen på Grünerløkka i 2011 er KHiO kanskje den best utstyrte skolen i Europa hva gjelder verkstedfasiliteter. Dette ønsker fagområdet å bruke til det fulle.

• Styrke refleksjonsnivået: Avdeling for design ønsker å foreta endringer for å sikre høyere faglig aktualitet, tydeligere spesialisering og dermed høyere uteksamineringsnivå. Refleksjonsnivået i forhold til bruker, marked, industriell ferdigstilling, produkters livssyklus og miljø må styrkes.

• Internasjonalisering og entreprenørskap: KHiO ønsker at studentene i løpet av studietiden skal erverve seg mest mulig kunnskap og erfaring om internasjonalisering og entreprenørskap. Møbeldesignutdanningen må derfor satse på et utdanningsløp som handler globalt, og ikke lenger bare utdanner yrkesutøvere for det nasjonale marked. Studiespesialiseringen har allerede sett på muligheter for samarbeid med aktører i Kina og har etablert et samarbeid med en skole i Mosambik. Møte med disse miljøene forbereder studentene på store kulturelle forskjeller, samtidig som det bidrar til et mer holistisk syn på aktuelle designoppgaver.

• Synliggjøring: Økt fokus på synlighet overfor presse, utstillinger, messe- og konkurransedeltagelse er naturlige satsningsområder. Utdanningsinstitusjon må på best mulig måte bidra til å forberede studentene i forhold til pressehåndtering og presentasjoner i internasjonale fora.

• Tydeligere differensiering: Interiørarkitektur og møbeldesign ved KHiO må bli tydeligere i sin profilering og identitetsbeskrivelse i forhold konkurrerende utdanningsinstitusjoner både her hjemme og i utlandet.

• Utdanningens identitet: Det er viktig å presisere at skolen bygger på et kunstnerisk, humanistisk og teknisk grunnlag. Eksperimentering i rommet mellom design og kunst er en unik styrke ved skolen og bidrar til at våre uteksaminerte kandidater anses som unike internasjonalt. Skolens lange tradisjoner med profilerte ansatte med et høyt kompetansenivå og investeringer i høyteknologiske verksteder, gjør KHiO til en av de mest attraktive og velutstyrte utdanningsinstitusjoner innen sine fagområder i Europa. KHiOs oppgave er å stimulere til mest mulig eksperimentering og utprøving i verkstedene for å heve kunnskaps- og ferdighetsnivå. Satsning på forskning og utvikling vil på sikt føre til at vi ligger foran i utviklingen. Samtidig er det viktig å bringe verdien av studieretningens arv videre, med fokus på estetiske verdier og romforståelse. Tilhørigheten og identiteten ved at fagområdene ligger ved en kunsthøgskole, er viktig.

• Norsk møbelindustri: Historisk sett har Norge i hovedsak produsert møbler for eget marked. Selv om vi er det mest møbelkjøpende folk i verden, er vi et lite land, og størrelsen på produksjonen forholder seg deretter. I takt med økt import av møbler og dårlig lønnsomhet på egenproduksjon, marginaliseres norsk møbelindustri. Eksporten er minimal og besørges av tre-fire aktører. Industrien generelt viser liten vilje til omstilling og internasjonal synliggjøring. Det kan nevnes at på møbelmessen i Milano 2011 var det ikke en eneste norsk produsent som viste seg frem. Den er heller ikke synlig eller viser engasjement overfor utdanningen som skal rekruttere til egen virksomhet. Når norske produsenter i større og større grad benytter seg av utenlandske designere, vil det være naturlig å stille spørsmål om hvor mange møbeldesignere som bør utdannes i Norge hvert år. KHiO er av den oppfatning at man skal utdanne aktører for et internasjonalt marked, og at disse har unike kvaliteter som gjør de internasjonalt konkurransedyktige.

Stein Rokseth er dekan, avdeling for design, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Sigurd Strøm er professor, avdeling for design, KHiO.