Arkitektnytt

Karl Otto Ellefsen har i et debattinnlegg i Arkitektnytt (10/2013) stilt spørsmål rundt legitimiteten til prosjektet systematisk etterutdanning for arkitekter (SEU).

 

Innlegget inneholder dessverre en rekke påstander som ikke medfører riktighet, og som vi ønsker
å oppklare. 
 

Først litt fakta om prosjektet, som kan oppklare Ellefsens misforståelser. Målsetningen for SEU er å skape et nasjonalt prosjekt der myndigheter, bransjeorganisasjonene og  utdanningsinstitusjonene jobber sammen for å:

 

• Utvikle og avstemme forventinger til kunnskap og kompetanse.
• Tilby oppdatert og mer kunnskap (enn i dag) for å øke konkurransekraften og profesjonaliteten.
• Forenkle krav og byråkrati og tilrettelegge for god arkitektur. 

 

Prosjektet er stort og komplekst, og flere av problemstillingene Ellefsen drar opp i sin artikkel, er det nødvendig å diskutere i felleskap. Dette er et pilotprosjekt og et nybrottsarbeid, ikke bare for arkitektbransjen, men for hele byggenæringen, og  arkitektene ønsker å ligge i front.
 

Ellefsen bommer

I sitt debattinnlegg hevder Ellefsen at vi har kamuflerte intensjoner. Han baserer sin artikkel på at prosjektets mål er å skape et etterutdanningsopplegg som er «obligatorisk og kvalifiserende for å kunne gjennomføre bestemte byggeoppgaver». Dette er ikke riktig. Vi angriper heller ikke «den skandinaviske modellen for utdanning av arkitekter». Norsk arkitektutdanning er god, men det er helt nødvendig med etterutdanning for å sikre at arkitekter har oppdatert kunnskap og kompetanse for de rollene og ansvaret de kan og skal påta seg.
 

Ellefsen savner medvirkning fra skolene. Medvirkning fra utdanningsinstitusjonen samt andre bransjer i næringen er nedfelt som strategisk viktig i prosjektets styringsdokument, og vi har derfor allerede fra starten av tatt initiativet til et samarbeid med utdannings-institusjonene. Dette har de fleste besvart positivt, men vi har ventet på AHO. Vi setter pris på at de nå også vil bli en part i arbeidet med videreutviklingen av arkitektenes etter- og videreutdanning.
 

Ellefsen refererer til et «faglig og pedagogisk ubemannet NAL Akademi». Til opplysning danner det tidligere Akademiet sammen med Konkurransesekretariatet, Ecobox og biblioteket nå én fagavdeling. I NAL er det 14 personer som på ulike måter jobber med kurs, etterutdanning og kompetanseheving.

Nærmere 2000 arkitekter er årlig innom for å få oppdatert kunnskap.
 

Hvorfor er det behov for et systematisk etterutdanningsprogram?

Arkitektrollen er utfordret på flere måter. Det er foreningenes oppgave å arbeide for at arkitektene inntar og får tildelt roller som de er utdannet for og som medlemmene gir oss uttrykkelig beskjed om må bemannes med arkitekter. Norske arkitekter virker på en internasjonal arena, også her hjemme, og da er myndighetskrav og kompetanse kritiske faktorer. Det er en viktig oppgave å samspille med myndighetene slik at myndighetskrav til enhver tid kan møtes med best mulige etterutdanningstilbud, slik at våre medlemmer kan oppfylle myndighetskrav på en så effektiv måte som mulig.

Foreningene ønsker å være aktive og ikke passive i forhold til denne utviklingen. Dette forventer vi også gjelder AHO.

 

Egil Skavang, Arkitektbedriftene i Norge,
leder for styringsgruppen SEU, og 

Tor Inge Hjemdal, NAL