- Miljøvennlig arkitektur krever helhetsforståelse
Rektor ved fiuni, Jan Aase, er opptatt av at alle faser i arkitekturens livssyklus tas med i energiregnskapet.
Energieffektiv/miljøvennlig arkitektur – hva, for hvem og hvorfor?
Nye forskrifter og arkitekters interesse for temaet har utspring i Rio-/Kyoto-/København-prosessen for bærekraft, hvor bl.a. arkitekters profesjonelle utøvelse og holdning skal prioritere hensyn til fremtiden – kommende generasjoner.
At 40 prosent av all energibruk er byggrelatert er rikelig publisert i fag- og allmenn-media, og akseptert som overordnet referanse for nødvendig og dramatisk nytenking i impliserte fagmiljø. Vi vet at 40 prosent-referansen forholder seg til arkitekturens livssyklus – dennes tre faser, henholdsvis prosjekterings- og produksjonsfase frem til ferdigstillelse, drifts-/bruksfase og fase for avhending/gjenbruk/resirkulering.
Beklageligvis er arkitekturens livssyklus blitt et vagt, diffust begrep, manglende, forsømt, undervurdert i teori og praksis. Relevant kompetanseheving via kurs, konferanser, konkurranser, seminar, pilotprosjekt åpner for breddeforståelse, men orienterer seg raskt i retning drifts-/bruksfase, med fokus på kWh/m2/år; finregning i forhold til forskrifters energisertifikat – og byggherres strømregninger.
Symptomatisk er senere års snevre debatt vedrørende energieffektivitet knyttet til regionale og nasjonale prestisjeprosjekt: monumentalbygg (Operahus, diverse museer og konserthus) og piloter som ”Europas mest energieffektive næringsbygg” i Bjørvika og Stavangers Norwegian Wood.
Førstnevnte forutsettes å være bestandige monumentalbygg uten at gjenbruk er relevant, og hvor akkumulert produksjonsenergi er beraktet som varig. Dermed er energiregnskapet for drift interessant, for huseier, men aldeles marginalt for bærekrafttanken.
Annerledes for sistnevne kategorier. Disse representerer massearkitektur innenfor bolig- og næringsbygg, i flere tilfeller utmerket, fascinerende arkitektur, enkelte med forbilledlige energiregnskap/prognoser for driftsfase – og erklært som bærekraftig arkitektur. Livssyklusregnskap ville sannsynligvis vise det motsatte.
Prosjekterings-/produksjonsfase som etterlever nye forskrifter kan ha energibruk tilsvarende driftsfase (eget stort tema/felt). Det man sparer av energi i driftsfasen kan oppveies av tilsvarende større energibruk i de to øvrige faser. For den overordnede klimaproblematikk er her liten eller ingen gevinst.
Manglende presisjon og forståelse av energikomplekset formidler feilinformasjon overfor samfunnet, publikum og politiske miljø.
Stavanger Aftenblads Bo-bilag 30. april lovpriser trehusbyen Stavanger som foregangsområde for moderne miljøvennlig betongarkitektur med følgende utsagn: ”Over 40 prosent av samfunnets totale energiforbruk går til oppvarming og drift av bygninger …” (!)
Teknisk Ukeblad 18/09 – ”Norges fremste på teknologi ” – har spesialsider med bl.a. Norsk Hydros nye energieffektive administrasjonsbygg på Vækerø, hvor Hydro Building Systems viser interessante fasadeløsninger som henter solenergi som el-strøm og varme, styrer lys, bidrar til naturlig ventilasjon og kjøling og reduserer energiforbruket (drift) med 50 prosent.
Ifølge artikkelen har Hydro Building Systems som mål å ikke nøye seg med å lage energinøytrale bygg, men bygg som produserer mer enn de bruker (Plussenergi-bygg). ”Skrittet fra energi-nøytrale til -positive bygg tas ved hjelp av solen”. Det mener lederen for Hydro Building Systems globalt, ifølge artikkelen. Når han snakker om energinøytrale bygg, mener han bygg som er energinøytrale i sin totale levetid: Fra produksjon av materialene, gjennom hele bruksfasen, til riving og resirkulering.
Dette er selvmotsigende og forvirrende, og i beste fall feilaktig formidlet. Arkitektur av (ellers) høy kvalitet blir skuebrød for bransjens klimapolitikk.
Et reelt energiregnskap for produksjon + et simulert energiregnskap for riving/resirkulering/gjenbruk skal i sum tilsvare plussenergi/overskuddsenergi produsert i driftsfase – for å presentere et bygg som energinøytralt.
Dersom klimaproblematikken fremdeles skal være overordnet referanse for energi- og miljøvennlig arkitektur bør arkitekturkompetanse omfatte en helhetlig forståelse av energikomplekset og fremmes via forsking, undervisning og korrekt formidling innad i faget/bransjen og utad i samfunnet.
Jan Aase
rektor
fiuni school of architecture + design