Mer om Arkitekturens maskerade, og kanskje et tips for arkitekturpolitikken!
Første runde i konkurransene om Munch/Stenersen-museet og Deichmanske bibliotek er over. Det var ikke de verste som vant. Vi gamle skeptikere har – iallfall foreløpig - gått glipp av muligheten til å si hva var det vi sa, og kanskje blir noen av oss enda surere av det. Det er ikke lett å tilfredsstille oss. Siste ord er ikke sagt, mye kan skje, ofte til det verre.
Les Andreas Hølaas kommentar "Arkitekturens maskerade" her.
Andreas Hølaas er passe kritisk til ikonene i sin refleksjonsrike kommentar ”Arkitekturens maskerade” (Arkitektnytt 4/09). ”Arkitekturen representerer ikke lenger edrulighet og sannhet, men det forløyede” skriver Hølaas. Til trøst for noen skal jeg innrømme at jeg googlet på ”forløyet”. Det må vel være første gang på en menneskealder eller to at ordet er brukt i Arkitektnytt, men ikke desto mindre på tide: Det betyr nemlig ”tvers igjennom løgnaktig”. Noen av oss syns det er en ganske treffende betegnelse på mye av det som vår profesjon bidrar med for tiden.
Jeg føler med Andreas Hølaas når han med vemod omtaler funksjonalistene som ”ryddet i falske former”, og som trodde at det var viktig for menneskers liv. Men iskaldt og kynisk minner jeg om at de fleste av dem gjorde vel ikke noe annet enn å levere det som noen etterspurte. Forsåvidt var de ikke bedre enn sine forgjengere eller etterkommere. Jeg tror ikke noe begynner med stiler eller ismer. De er en konsekvens av at det er mulig å få det til slik. Derfor er jeg helt med når Andreas Hølaas i siste avsnitt setter sin lit til finanskrisen: Den kan føre til arkitektur som er ”i takt med de mennesker den bør betjene. Det er lov å håpe.” Hvorfor? Rett og slett fordi midlene ikke strekker til det forløyete.
Våre fedre brukte fort vekk ord som måtehold, begrensning, nøkternhet. Kanskje vi kan ta de ordene frem nå, sammen med forløyet. I stedet for å beklage finanskrisen kan vi som Andreas Hølaas sette vår lit til den. Vi kan – som man har gjort før - formulere en arkitekturteori som ikke endrer virkeligheten, men tar utgangspunkt i den. Knappe muligheter skaper behov for gode slagord som kan mildne hverdagens strenge kår. ”Small is beauty”, ”Less is more”.
Jeg prøver, men må bruke flere ord: Et viktig kriterium for kvalitet er begrensning og måtehold i størrelse, form og uttrykk som harmonerer med formålet, og som er tilstrekkelig til å tydeliggjør prosjektets ide. Ikke mer – ikke mindre. Vitruvius var inne på noe lignende, men han dro med seg skjønnheten også, som er et høyst diskutabelt begrep. Jeg kan neppe påberope meg noe opphavsrett. Det er sikkert sagt bedre før. Jeg tror at det har gyldighet innenfor all kunst, til alle tider. ”Die Kunst des Lebens besteht in der Begrenzung”, sa far.