Arkitektnytt

Harald N. Røstvik har stilt seg meget kritisk til det faktum at juryer i arkitektkonkurranser gjentatte ganger setter til side de programkrav som er stilt i konkurransedokumentene. Han har satt seg godt inn i temaet og lovgivningen og skrevet innsiktsfullt om dette i flere publikasjoner. Både Røstvik og jeg har tilegnet oss kompetanse i konkurranselovgivningen.

Overraskende nok møtes seriøse synspunkter på juryavgjørelsenes legalitet med arrogant avvisning og lettvindt harselas i NAL. Man ønsker åpenbart fortsatt å stikke hodet langt ned i sanden i sin sterke tiltro til at arkitektenes konkurransetradisjoner er overordnet norsk og europeisk konkurranselovgivning. Utenfor arkitektstandens lukkede sandkasse møtes slik uforstand med oppgitt hoderysten.

Prisen for å mene noe annet enn NAL
Røstvik påpeker helt korrekt at NAL ved Per Rygh forsøker å dempe kritikken mot tvilsomme og ulovlige juryavgjørelser og kneble debatten. Det har sine ubehagelige konsekvenser å opponere mot det gjeldende syn i NAL. Et langt intervju i Arkitektnytt med meg av daværende redaktør kom aldri på trykk. ”Kranglefant” skal formannen i NAL’s konkurransekomité angivelig ha omtalt meg som. Fra fagjurymedlemmene opplevde jeg et angrep i form av et meget pedantisk og belærende leserbrev med nedlatende karakteristikker i de to lokalavisene som leses på mitt hjemsted. Harald N. Røstvik raljeres det med fra NAL’s side. Petter Bogen opplevde etikksak for å kritisere juryavgjørelsen i Holmenkollkonkurransen. Per Rygh forfulgte også meg med etikksak i forbindelse med rådhuskonkurransen i Hemne med bakgrunn i et meget snevert og svært tendensiøst utvalg av ”sitater” fra lokalpressen som overhodet ikke var dekkende for mitt syn. Dette skjedde rett etter at vi tok ut stevning mot kommunen. Selv kom jeg ikke til orde. Et balansert utvalg av pressens mange 10-talls artikler og tilbud om et møte mellom meg og etikk-komiteen for å få fram en balansert redegjørelse av saken ville man ikke vite noe av. Motivet er åpenbart. Avvikende oppfatninger skal knebles. Oppviglere skal straffes. Den slags Kafka-prosess passer bedre i totalitære systemer enn i antatt demokratiske organisasjoner. Respekt oppnår NAL ikke på denne måten, men pådrar seg heller forakt.

Respekt, respekt og atter respekt
Respekt har vært et mantra i rådhussaken i Hemne. Manglende respekt for juryen har Per Rygh beskyldt meg for, selv om juryen fattet en ulovlig avgjørelse. Respekt for ordføreren tordnet daværende ordfører Gunnar Hynne mot meg, og beskyldte meg fra kommunestyrets talerstol for å bedrive ”rævkjøring” av han. Ondskapsfull og løgnaktig har ordføreren også beskyldt meg for å være i all offentlighet. Beskyldningene sier mye mer om avsenderne enn om meg.

Respekt for det norske rettsvesenet mangler derimot hos både Per Rygh og nevnte ordfører. Tingrettens dom ”strider mot min rettsoppfatning” sa ordføreren. ”Dårlig juridisk håndverk” påstår Per Rygh når tingretten har en krystallklar dom som er i strid med hans egen oppfatning. Det er en tung juridisk kompetanse Per Rygh og daværende ordfører tiltar seg når de åpenbart er i stand til å overprøve domstolenes avgjørelse.

Anken til lagmannsretten
Tingrettens dom ble anket, ikke på grunn av ”dårlig juridisk håndverk” som Per Rygh hevder, men på bakgrunn av en meget forbeholden anbefaling fra kommunens advokat. Det var et knapt flertall i kommunestyret som vedtok å anke saken, etter meget sterkt påtrykk fra daværende ordfører og et entydig råd fra Per Rygh. Fra åpen rett, etter ordførerens og før min partsforklaring, men før forliksforhandlingene, fikk motparten en klar beskjed fra lagmannen om at man må ha nye og vektige argumenter for å anke en sak med så klar og entydig dom i tingretten.
I forhold til Per Rygh’s påstand må det være mer enn et stort tankekors at det var den ankende part som bemerkelsesverdig sterkt ønsket forlik allerede etter første dag i retten – da man begynte å forstå hvordan utfallet av rettsaken kunne komme til å bli bli.

Erstatninger
Vi ønsket en klar dom, men gikk motvillig med på et godt forlik med et betydelig erstatningsbeløp. For Hemne Kommune ville en entydig dom vært fordelaktig, slik at man kunne krevet regress for både erstatningsbeløpet og de øvrige millionutgifter hos NAL og juryens fagmedlemmer for dårlig rådgivning. For daværende ordfører var det derimot viktig å unngå et tap i både prestisje og i det påfølgende kommunevalg. Et forlik var i så måte langt bedre enn enda et forsmedelig tap i retten.

Per Rygh bør merke seg at det angivelig dårlige juridiske håndverk nok ble utøvet på hans side i saken. Per Rygh bør ikke tillate seg å tro at et rettsforlik opphever gjeldende juss. Derfor bør han lese tingrettens dom i Hemne Rådhussaken med stor respekt isteden for med arrogant avvisning.

Kyrksæterøra sentrum
I tillegg til å påberope seg solid juridisk kompetanse uttaler Per Rygh seg også ganske bastant om høyden til rådhuset på Kyrksæterøra, antagelig uten noen gang å ha vært der. Vi, som bør være meningsberettiget etter å ha bodd og arbeidet på stedet i 15 år, er stadig opptatt av å foreta en ydmyk forsterkning av den lave og anonyme trehusbebyggelsen med sine karakteristiske gårdstun langs gateløpet på stedet. Vi mener at Kyrksæterøra ikke er stedet for dominerende signalbygg i sterk kontrast til stedets opprinnelige bebyggelse. Vi tror at Per Rygh gjerne kunne ha en litt mer ydmyk tilnærming til bebyggelsen i Kyrksæterøra sentrum, eller i det minste tillatt seg en smule tvil om saken. Det var faktisk en langvarig og bred enighet i Hemne om at man skulle ha et to-etasjes rådhus fordi dette er det riktige for stedet. Slikt kan man gjerne møte med respekt.

P & D-konkurranser og jus
Det er grunn til å betvile den juridiske holdbarheten av Per Ryghs resonnement om ”plan- og designkonkurranser”. I forbindelse med rådhuskonkurransen i Hemne er det innhentet tunge juridiske råd fra flere advokater. Bl.a. nevnes Advokatfirmaet Haavind Vislie as ved Ester Lindalen (spesialist i avtale- og kontraktsrett, medforfatter av læreboken: Offentlige anskaffelser, kommentarutgave bind I og II) som sterkt advarte Hemne kommune mot å avvike fra konkurranseprogrammet. Advokat Dordi Gjønnes, tidligere juridisk rådgiver i Statsbygg, har gitt samme oppfatning til kjenne. Tingretten konkluderer likedan.

Veien videre
Før enda større skade skjer, med fare for skandaliserende rettsaker om erstatninger for dårlig rådgivning, er det min oppfatning at konkurransekomiteen i NAL bør legge både arrogansen og prestisjen til side og tilnærme seg de juridiske forutsetninger for konkurranser på en langt mer ydmyk måte. For å styrke respekten for vår stand må arkitektenes organisasjoner gå inn i problemstillingen på en seriøs måte og stille seg åpen for om gjeldende konkurranselovgivning i Norge etter 1999 har noen gyldighet for sammenhengen mellom programkrav og løsninger i arkitektkonkurranser. Det er nødvendig å utvikle en bevisst og kompetent rådgivning i utforming av programmene for plan- og designkonkurranser. Det må utvikles en sterk bevissthet om formuleringene som regulerer arkitektenes frihet og en klarhet om hvilke premisser som faktisk gjelder både for konkurransearbeidet og bedømmelsen etterpå.

Endelig må man forvente at en seriøs organisasjon opptrer lyttende til nye oppfatninger som kommer til uttrykk, og behandle slike på en respektfull måte. De holdninger hos NAL som hittil har kommet til uttrykk viser et meget stort forbedringspotensiale.

Kyrksæterøra 30 oktober 2008
Aage Sørli.
Sivilarkitekt mnal