Med Kardemommelov skal Tyrkia bygges
I Arkitektnytt 24. desember svarer arkitekt Camilla Moneta på min kronikk «Dørselgerne fra Kardemomme by», publisert i VG 19. november 2013. Kronikken handler om et pinlig arkitekt-seminar i Istanbul 7. november.
Betegnelsen «pinlig» ble imidlertid ikke lansert av undertegnede, men av en anerkjent norsk arkitekt som holdt foredrag på seminaret.Istedenfor å glede seg over at et arkitekt-seminar fikk dobbeltside i VG, legger Moneta motviljen til og kaller teksten min for «kjeft og overdrivelser».
Siden Moneta tydeligvis ikke fikk med seg hovedpoengene i teksten, kommer de her punktvis.
1. Monolog: Selv om målet med nevnte seminar tilsynelatende var å fremdyrke samarbeid mellom norske og tyrkiske arkitekter, var det bare norske arkitekter på talelisten. De norske arkitektene hadde trolig hatt godt av å høre et par foredrag om hvordan det er å jobbe som arkitekt i Tyrkia.
2. Rosemaling: Norge ble fremstilt som et perfekt land uten mislykkede bygninger og kriminalitet. Tyrkerne ble utsatt for en slags Power Point Norge Rundt, som blant annet inkluderte bilder av rosetog, og én av svært få barnehager i Oslo som ikke er en provisorisk brakke. Konflikter og feiltrinn i norsk byutvikling ble ikke nevnt.
3. Tom retorikk: Eksportsjef i Arkitekt-bedriftene Peter Butenschøn hevdet i sitt foredrag at norsk arkitektur er ærlig, men lot være å begrunne påstanden. Har han forskning til å underbygge påstanden, eller var det selgeren som snakket?I et foredrag blottet for politiske utspill, understreket Geir Haaversen fra A-lab hvor viktig det er at arkitekter viser politisk engasjement.
4. Uforberedt: Etter foredragene møtte NAL-president Kim Skaara to tyrkiske kolleger til en såkalt «paneldebatt», ledet av Egil Skavang, president i Arkitektbedriftene. Snart kom beviset på hvor lite seminaret hadde engasjert de 250 i salen. Jeg siterer her ordrett fra lydopptak. Skavang henvendt til salen: «Eh, have you thought about some interesting question that you want an answer to? [Stillhet] Hello out there? [Stillhet] Or have you fallen asleep? [Pinlig stillhet] Eh, when we came here, it was because we actually saw Turkey as a very interesting market and a country, eh, working with the same problems as we do in Norway.» At norske og tyrkiske arkitekter skal stå overfor de samme problemene, er en svært drøy påstand.
Rundt 65 prosent av Istanbuls boligmasse er ulovlig oppført, framgår det i en artikkel publisert i British Journal of Criminolgy i 2005. En stor del av denne boligmassen skal nærmest ha vært «bygget over natten» av spekulanter som har fått byggetillatelse via bestikkelser. Ulovlig oppført bygningsmasse kombinert med jordskjelvfare, har kostet tusenvis av menneskeliv i Tyrkia.I Norge nyter mange arkitekter en stor grad av kreativ frihet og høy sosial status. I boken «Turkey: Modern Architectures in History» fra 2012, hevder forfatterne Sibel Bozdogan og Esra Akcan at tyrkisk byutvikling er «så dominert av anonyme bygg at designer-arkitektens stemme er eliminert».
Er det greit å jobbe for en diktator så lenge man er medlem av Amnesty International og følger Kardemommeloven? Kanskje dette er noe Arkitektbedriftene kan ta opp på sin neste paneldebatt. Fredrik DrevonJournalist, Istanbul