Arkitektnytt

Anbudsformen er en omdiskutert metode for å knytte til seg rådgiver og håndverkere for restaureringsoppdrag. Det hender at anbydere som har mangelfull kompetanse, kommer best ut av konkurransen, og at «bordet fanger». I dette tilfellet var det flere arkitektfirma som meldte seg, og som dokumenterte den etterspurte kompetanse.

Evalueringen

Tilbudene ble evaluert som følger: Kompetanse/oppgaveforståelse ble vektet med 70 prosent, kapasitet med 20 prosent og pris 10 prosent. Det var således lagt vesentlig vekt på at arkitekten som ble valgt, skulle inneha tilstrekkelig kompetanse. Det ble kun etterspurt kompetanse som er relevant for oppdraget.
I anbudet oppga jeg seks referanseprosjekter. Gjennom disse arbeidene mener jeg at den etterspurte kompetansen er dokumentert: Mariakirken, Moster gamle kirke, Trikkehallen i Bergen, Schøtstuene, Det hanseatiske museum og Nøstegaten 39–45.

Jeg kjenner ikke alle detaljer i bedømmelsen av konkurrentene, men har fått informasjon om tiltakshavers vurdering av mitt tilbud. Jeg scoret ikke topp, men jevnt høyt. Og, Hansteen har rett på ett punkt, ettersom jeg har kontor nær kirken, scoret jeg høyt på responstid. I motsetning til Hansteen, vurderer oppdragsgiver at det er en fordel at arkitekten er tilgjengelig på stedet.

Forhistorien

Jeg ble i 1997, etter initiativ fra Byantikvaren i Bergen, engasjert  sammen med Instanes AS (nå Sweco Norge AS) for å utarbeide «antikvariske tilstandsrapporter for en rekke fredete, stein- og teglbygninger i kommunalt eie». Oppdragsgiver var Bergen kommune. Bakgrunnen for dette arbeidet var et økende etterslep av vedlikehold for disse bygningene. Rapportene har gitt kommunen informasjon om bygningsmassens tilstand, og det er gjennomført en rekke restaureringsoppgaver innenfor rammen av prosjektet. Arbeidet har ført til kompetansehevning både for håndverkere, rådgivere og eier. Prosjektet omfattet også middelalderkirkene Mariakirken, Domkirken, Nykirken, Fana Kirke og Korskirken. Bergen Kirkelige Fellesråd videreførte denne delen av arbeidet da de overtok ansvaret for bygningsvedlikeholdet av kirkene.

For Mariakirkens del har arbeidet omfattet utarbeidelse av tilstandsrapport, levert i 2001, som omhandlet eksteriøret. En supplerende rapport vedrørende innvendige bygningsdeler, ble levert i 2008. Et forprosjekt for de forestående restaureringsarbeidene ble levert før årsskiftet, høsten 2009. Dette var distribuert i anbudsrunden. Det ble også sendt søknad til Riksantikvaren om dispensasjon fra Lov om kulturminner for de planlagte arbeidene. Søknaden er nå behandlet og godkjent.

Rådgivernes avtaler med Bergen Kirkelige Fellesråd løp ut ved nyttår, og arkitektoppdraget for utførelsesfasen ble dermed lagt ut på anbud i tråd med regler for offentlige innkjøp. På bakgrunn av det arbeidet jeg har utført i dette prosjektet tidligere, og min kompetanse for øvrig, har jeg ansett meg kvalifisert til å fortsette i prosjektet, og leverte derfor et anbud. Jeg er selvsagt svært glad for at jeg får videreføre prosjektet.

Det er legitimt å reise debatt rundt en evaluering av kompetanse ved valg av arkitekt til viktige planleggingsoppgaver. Bruk av anbudsformen kan også diskuteres. Jeg driver et privat arkitektkontor og er avhengig av mitt gode omdømme. Det er på grunn av mine tidligere prosjekter at jeg har fått stadig mer utfordrende arbeidsoppgaver. Det er derfor ikke særlig hyggelig å bli «betvilt» på denne måten i det offentlige rom. Dette er en vanskelig øvelse hvor det stilles krav til saklighet i form og innhold. Når for eksempel Hansteen omtaler undertegnede som en kollega «han aldri har hørt om», trer han inn i den personlig sfære på en måte som lett kan oppfattes som et overtramp.