Arkitektnytt

Solid og tverrfaglig forskning presentert av FN slår fast at vi har et drøyt tiår på oss til å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser, som antagelig vil sikre at jorden fortsatt blir levelig. Klimaendringer og temperaturstigning på én grad er allerede dokumentert av FN. Den markante veksten i metan i atmosfæren de siste fire årene, en klimagass minst 20 prosent sterkere enn karbondioksid og dokumentert av American Geophysical Union, er ikke med i disse beregningene. WWF anslår i et nylig publisert estimat at 60 prosent av verdens dyreliv på verdensbasis har forsvunnet siden 1970, og en nylig publisert rapport fra Sciencedirect viser at om ikke vi endrer måten vi produserer mat på, vil insektene dø ut i løpet av noen tiår. Vi er i ferd med å miste selve livsgrunnlaget vårt. Heldigvis jobber vi i et fag der vi kan gjøre en forskjell.

Stedsidentitet og landskapskarakter i alle deler av landet vil påvirkes etter hvert som endringene skrider frem, og dermed også vår forståelse av hvem vi er. Faget vårt har gjennom tidene blomstret i spenningsfeltet mellom såkalt natur og kultur, noe som har frembragt stiliserte landskap med høy opplevelses- verdi. De gamle kulturlandskapene er også skapt i tett samspill mellom natur og menneske, og har, i tillegg til høy opplevelseskvalitet, også høy biodiversitet. Dette viser oss et utviklingspotensiale.

Blågrønt verktøy

Som faggruppe er vi med på den kraftige byggevirksomheten som foregår i landet. Her har vi anledning til å tenke nytt både om det grønne og om det grå. Trenden de siste årene har vært en jevn reduksjon av grønne områder, og større avstander mellom stadig mindre grønne flekker. Dette svekker evnen til overlevelse for planter og dyr. Vi trenger flere grønne flater, både nye og eksisterende grønne flater må jobbe mye hardere, og de grå flatene må inngå i regnskapet.

Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som har vunnet terreng som en måte å måle og dokumentere kvantitet og kvalitet av grøntmasse og permeable flater. Dette verktøyet gjør byggesaksmyndigheter i stand til å stille eksakte krav overfor utbyggere, og kan gi poeng for utbyggere som kan vise til gode og målbare effekter ved byggene sine. Kanskje kan dette verktøyet utvides til å få våre grå og grønne arealer til å jobbe hardere?

BGF handler mye om at mer og større grønt gir flere poeng enn lite og nytt. Permeable flater og åpent vann er bedre enn harde flater og vann i rør. Det gjøres egne vurderinger for overflater med stort innslag av verdifulle plantearter (hva som er kriteriene for «stort» og «verdifullt» er ikke tydelig), sammenhengende grøntareal over 75 m² (som er bedre enn små flater, men en 75 m² plen gir like mye poeng som 75 m² med variert feltsjikt og voksne trær), og kobling til omgivende blågrønn struktur (der enden på en allé er like bra som enden av skog eller kulturmark). BGF vekter ikke grønne arealer for urbant jordbruk spesifikt, og heller ikke hvordan jorden behandles.

Grønne tak

Capjon og Horne forklarer i sin bok «Balkongbønder» viktigheten av å bruke kompost som jordforbedrer, og skriver at New Mexico State University gjennom forsøk har klart å binde 12 tonn CO² pr mål med jord. Hadde vi fått dette til på 15 prosent av verdens jordbruksareal, ville dette tiltaket alene fange og binde alle menneskelige utslipp av karbondioksid. Det høres kanskje uoppnåelig ut, men de sier videre at det franske landbruksministeriet har utfordret alle til å drifte jorden slik at vi øker humusinnholdet med fire promille i året. Klarer vi dette, vil det være nok til å stoppe økningen av CO² i atmosfæren.

Grønne tak peker seg ut som et satsingsområde i byene. Dette vil og gi poeng etter systemet i BGF, som permeabel flate med fordrøyning og kanskje stort sammenhengende grøntareal. Men det er lite oppmerksomhet omkring hva de grønne takene kan gjøre for biodiversiteten, ifølge landskapsarkitekt Maja Melberg. Hun gikk i sin masteroppgave fra NMBU 2018 nøyere inn på hvordan grønne tak kan fungere som erstatning for naturlige leveområder for fugl, og samarbeidet tett med Svein Dale, professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

Undersøkelser viser at grønne tak av for eksempel sedum-matter er lite brukt både av insekter, fugler og mennesker. Gode leveområder for dyreliv i by er for små og for spredt, og skaper utfordringer for både planteliv, insekter og fugler. Dyrelivet trenger større, sammenhengende arealer med naturlig vegetasjon for å kunne leve i by. Melberg fant at det ville ha en positiv effekt hvis vi kunne se hele nabolag under ett. Videre må de grønne takene sees i sammenheng med det som plantes på bakken. Særlig kan et variert utvalg av nyttige trær være viktig for insekt- og dyrelivet.

Humler og bier i Amsterdam

I Amsterdam jobber åtte økologer fast med å ta vare på biodiversiteten i byen (nbcnews.com, 7.9.2018). Der har ulike arter humler og bier i byen hatt en økning på 45 prosent siden årtusenskiftet. Dette har de oppnådd ved å bruke planter i offentlige og private områder som insektene trenger. Kommunen satte et mål for fire år siden om å gjøre halvparten av alle offentlige grønne områder om til områder med planter som naturlig hører hjemme i området, og fulgte opp med investeringer. Utviklere og huseiere oppfordres til å anlegge grønne tak på bygninger, og det gis økonomisk hjelp til retrofitting av grønne tak og vegger. Publikum får informasjon om hvordan de kan være med på kampanjen, blant annet ved å få etablert 50 cm brede bed langs husene sine, og råd om hva de bør plante der.

Våre faglige grenser er definert av mennesker, men i naturen henger alt sammen. Landskapsarkitekter er gode på å samarbeide med andre fag. Kanskje må vi også utvide dette samarbeidet til fag og folk vi vanligvis ikke samarbeider like lett med.

Det viser seg ofte at når vi begynner å gjøre en ting riktig hva angår klimaet, for eksempel å kompostere kjøkkenavfall, så følger flere gode effekter, som at man kjøper og kaster mindre mat. Slik får også de gode effektene en bøyd kurve og en akselererende positiv effekt.