Debatt
Kvalitetssikring i Bjørvika
Sven Erik Svendsen
14. februar 2006
Skandale er vel nærmest oppsummeringen på det flere innsiktsfulle kritikere av konkurransen i Bjøvika kommer med. En konklusjon må være at energibrukstall alene er meget lite velegnet som programforutsetning. Fordi tall blir for lett manipulerbare, blir utfordringen for de som vil fortsette med slike arrangementer, å finne mer hensiktsmessige krav og kriterier – dersom en altså ønsker å gi energibruk prioritet ved utforming og premiering.
Ved å lese juryens vurdering slik den kommer fram i Norske arkitektkonkurranser (NAK), må en også kunne sette spørsmålstegn ved jobben som er gjort i selve bedømmelsen. Teksten – som altså her blir vurdert som underlag for avgjørelsen – virker usystematisk og tilfeldig sammensatt. Spesielt omtalen av de upremierte prosjektene er summariske på det beste, og kan umulig være til særlig faglig og pedagogisk nytte for prosjektforfatterne.
Den engelske utgaven er et kapittel for seg. Bare forsida avslører en temmelig løsaktig omgang med språket. «Energy effective trade building» betyr dessverre ikke energieffektive næringsbygg. Oversettelsen hadde kanskje passert eksamen på videregående. Men ikke noe mer. Som oppsummering og tilbakemelding på faglig innsats på høyt nivå blir det nærmest en fornærmelse. Nivået fra forsida fortsetter i de enkelte vurderingene, og dersom en ikke hadde den norske utgaven som referanse, ville det mange ganger være umulig å finne ut av hva juryen egentlig mener – altså på engelsk.
Men det virkelig bekymringsfulle er at ettersom en viktig person og juryleder var utlending, melder spørsmålet seg om det hele foregikk på engelsk – og kanskje den norske teksten er en oppstramming av originalen? I så fall er hele innsatsen virkelig – som det heter på engelsk – «pedestrian», og dermed meget lite profesjonell.
Kvalitetssikring er et begrep som har vært i omløp en tid. Det burde nok i større grad vært tatt i bruk i konkurransesammenheng, for det ville være synd om en slik viktig begivenhet som den i Bjørvika – inklusive skriftlige vurderinger og tilbakemeldinger – blir stående som en dobbelt skandale.
Den engelske utgaven er et kapittel for seg. Bare forsida avslører en temmelig løsaktig omgang med språket. «Energy effective trade building» betyr dessverre ikke energieffektive næringsbygg. Oversettelsen hadde kanskje passert eksamen på videregående. Men ikke noe mer. Som oppsummering og tilbakemelding på faglig innsats på høyt nivå blir det nærmest en fornærmelse. Nivået fra forsida fortsetter i de enkelte vurderingene, og dersom en ikke hadde den norske utgaven som referanse, ville det mange ganger være umulig å finne ut av hva juryen egentlig mener – altså på engelsk.
Men det virkelig bekymringsfulle er at ettersom en viktig person og juryleder var utlending, melder spørsmålet seg om det hele foregikk på engelsk – og kanskje den norske teksten er en oppstramming av originalen? I så fall er hele innsatsen virkelig – som det heter på engelsk – «pedestrian», og dermed meget lite profesjonell.
Kvalitetssikring er et begrep som har vært i omløp en tid. Det burde nok i større grad vært tatt i bruk i konkurransesammenheng, for det ville være synd om en slik viktig begivenhet som den i Bjørvika – inklusive skriftlige vurderinger og tilbakemeldinger – blir stående som en dobbelt skandale.